Landbruk

Bildet er tatt av silviarita

Ressursutnyttelse

Norge er stort og langstrakt land, men velsignet med mye jordbruksareal kan vi ikke si å være. Kun tre prosent av landet er jordbruksareal. I dag brukes én prosent til korndyrking og det er omdiskutert hvor mye av de to resterende prosentene som kan brukes til annet enn å dyrke gras. Så det sier seg selv at vi må bruke en del av ressursene til beitedyr, men vi må tilpasse mengden dyrehold etter hva vi har ressursgrunnlag for å produsere. Totalt brukes 90 prosent av dyrka mark til å fôre husdyrene, mens bare ti prosent brukes til dyrking av matvekster.

Det er mulig å produsere vesentlig mer grønt enn i dag. I dag produserer vi under en fjerdedel av potetproduksjonen vi hadde på 1950-tallet og rundt en åttendedel av rotvekstproduksjonen vi hadde på slutten av 60-tallet. Vi trenger ikke å dra tilbake til kun de vekstene, men det sier noe om potensialet. 

SU vil:

  • Ha et landbruk som legger opp til at vi skal produsere mest mulig mat på lokale ressurser
  • En omlegging av subsidiesystemet fra store bruk til små og mellomstore bruk.
  • Et landbruk basert på mer grasbeite i utmark
  • Gradvis omstilling fra dyr i trange båser til mer løsdrift og alternativer som gir god dyrevelferd
  • Økt tollvern, spesielt på kjøtt og meieriprodukter

Arbeidsvilkår

Sosialistisk Ungdom vil jobbe på lag med bøndene for å gjøre dagens landbruk enda bedre.

Norsk landbrukspolitikk må ha ambisjoner om også å vise veier framover både for verdens matproduksjon og for klima- og miljøpolitikken.

Norsk matproduksjon sikrer viktige arbeidsplasser både i de store byene og i distrikts Norge. Matforedlingsindustrien er fastlands-Norges største industri og næringsmiddelindustrien står for en stor andel av arbeidsplassene i distriktene. I dag fraktes mye mat halve jorden rundt før den når ut til forbrukeren, dette gir en uønsket belastning på miljøet. Det bør derfor legges mer til rette for mindre og mellomstore småskalaprodusenter. For å sikre norsk matproduksjon i framtiden er det helt avgjørende med en bedring av bondens lønns- og arbeidsvilkår. 

SU vil:

  • Innføre gratis offentlig kontroll av økologisk gårder for å redusere kostnadene og øke fordelene ved å legge om.
  • En vridning av tilskuddsordningene til å sikre lønnsomhet i små og mellomstore bruk, for å motvirke markedskreftenes sentraliseringskraft og for et aktivt landbruk i hele landet
  • Ei styrking av subsidieordninga ved å auke grunnstøtta til bøndene
  • Subsidiert ferievikar for bønder
  • Styrking av bondekollektiva Felleskjøpet, Gilde, Tine og Prior, g tryggje at utbyttet i desse
  • bedriftene større grad kjem bøndene til gode
  • SU krev at bo- og driveplikten bør handhevas strengare

Kjøtt

Vi får 10 ganger så mye mat fra samme areal når vi dyrker matvekster vi sjøl kan spise, enn når vi dyrker fôr som dyr kan spise, før vi spiser dyra. Det er ingen tvil om at vi får bedre helse og økt selvforsyning med å spise mer korn og grønnsaker og mindre kjøtt. 

I dag foregår store deler av kjøttproduksjonen på kraftfor som inkluderer import av soya fra Brasil. Vi må ha en kjøttproduksjon som skjer på lokale ressurser og ikke på import av for. 

Mange steder kan man ikke produsere annen mat en kjøtt og der er det en effektiv ressursutnyttelse å produsere kjøtt. Men det er i dag store områder som heller kunne produsert vekster enn dyrefor. Vi ønsker å øke andelen av jordbruksareal som går til produksjon av grønnsaker og sørge for at det kjøttet vi produserer er mest mulig klima og dyrevennlig. 

SU vil:

  • Økt tollvern, spesielt på kjøtt og meieriprodukter
  • Det offentlige må sette seg ambisiøse mål for å øke innkjøpet sitt av økologiske og kortreiste og bærekraftige varer, og flere vegetariske og veganske alternativer i offentlige kantiner.
  • At læreplanen skal sette et økt fokus på hvordan det vi spiser påvirker miljøet.
  • At læreplanen skal inneholde kompetansemål om å lære hvordan man lager vegetarmat og mer miljøvennlige kjøttretter.
  • Læreplanen skal ha et økt fokus på hvordan økonomiske interesser påvirker og forsøker å påvirke helse, klima og miljø.

Selvforsyning

Det å spise mindre kjøtt er bra for miljøet, folkehelsen, dyrevelferd og ikke minst matsikkerheten. Matsikkerhet har alle blitt mer opptatt av nå som vi ser hvor sårbare vi kan være dersom importen skulle svikte. Ved å dyrke grønnsaker, poteter eller matkorn ville vi fått fem ganger så mange kalorier som det vi får ved å bruke arealene til produksjon av kylling eller svin, og mellom 30 og 60 ganger så mange kalorier som hvis vi bruker arealene til storfekjøttproduksjon.

Nordlandsforskning har beregnet at 30 prosent lavere kjøttproduksjon i Norge, som er omtrent i tråd med kostholdsrådene hvis forbruket reduseres tilsvarende, kan øke selvforsyningsgraden fra dagens 50 prosent til opp mot 80 prosent. I tillegg vil en frigjøre jordbruksarealer i andre land på grunn av redusert fôrimport, og dermed bidra til økt matsikkerhet også utenfor Norges grenser.  

Vi trenger politiske tiltak som styrker selvforsyningsgraden. Som et økt tollvern på både kjøtt og grønt i tillegg til å omlegge subsidiene til landbruket for å stimulere til mer grønnsaksproduksjon.

SU vil:

  • Selvforsyningen av korn, poteter, frilandsfrukt og -grønnsaker må opp.
  • En omlegging av subsidiesystemet fra store bruk til små og mellomstore bruk.
  • Et landbruk basert på mer grasbeite i utmark
  • Gradvis omstilling fra dyr i trange båser til mer løsdrift og alternativer som gir god dyrevelferd

Dyrevelferd

Sosialistisk Ungdom slår fast at dyr har en egenverdi i tillegg til den nytteverdien de måtte ha for oss mennesker. SU mener at denne egenverdien må ligge til grunn for alt dyrehold.

Dyrene må få leve ut sin naturlige atferd i størst mulig grad, og det i et så naturlig miljø som mulig. Alle dyr skal behandles med respekt og beskyttes mot unødvendige lidelser og påkjennelser. Dette må være prinsipper som ligger til grunn for all dyrehold. På mange områder ser vi i dag at dyrs egenverdi blir truet av markedsinteresser som setter profitt over dyrevelferd. For SU har dyr og mennesker felles interesser som bør veie tyngre enn målet om å tjene mest mulig penger. Sosialistisk Ungdom krever at dyrs velferd prioriteres.

Norsk landbruk er blant beste moderne landbrukene både med hensyn til dyrevelferd og matkvalitet. Samtidig finnes det en stor motsetning når det kommer til dyrevelferd i landbruket. På en side store industribruk der penger og markedskrefter står i sentrum. På den andre sida står bruk der bonden og dyra står i sentrum. Bonden er den som kjenner dyrene sine best, og ønsker at de skal ha det så bra som mulig. Vi ønsker å gi bonden mer frihet til dette. Det skal lønne seg å drive smått, slik at bonden får bedre tid til dyra. Det blir mulig for bonden å tilrettelegge for dyrene og gi dem gode liv.

Dette vil ikke bare føre til bedre dyrevelferd, men også tryggere mat med bedre kvalitet. Mindre bruk henger også sammen med grasbeite og løsdrift. Dyr som går fritt i beite lever i større grad på en måte som er naturlig for dem. SU ønsker derfor å øke både beitetilskuddet og beitekravene gradvis. Grasbeite må i større grad erstatte den for store bruken av kraftfor i norsk landbruk.

Kyllingindustrien er spesielt utsatt for utfordringer med tanke på dyrevelferd. Hvor mange kyllinger som kan dele en kvadratmeter er bestemt gjennom loven i kilo per kvadratmeter. I dag er grensa på 36 kg kylling. SU ønsker å følge veterinærfaglige anbefalinger og senke denne grensa til 25 kg per kvadratmeter. For å gjennomføre denne omstillingen uten å ødelegge for bøndenes inntekter vil vi tilby omstillingsmidler. Den mest utbredte kyllingrasen i norsk landbruk i dag er avlet fram med tanke på rask vekst, noe som går utover kyllingens velferd. Derfor vil SU gjøre det mer lønnsomt å satse på kyllingraser med egenskaper som ikke står i motsetning til dyras velferd.

Oppdrettsnæringen er en næring som tjener enorme summer ved å ta i bruk norske naturressurser og norsk infrastruktur. Det er derfor å forvente at de sørger for minimale klimautslipp og maksimal fiskevelferd ved for eksempel å aktivt investerte i nyere og mer human teknologi og forskning. For å snu trenden med utbredelse av lakselus og sykdommer må det derfor stilles strengere krav til oppdrettsnæringen.

SU vil: 

  • Senke grensen for hvor mange kyllinger som kan dele fjøs til 25 kg per kvadratmeter.
  • Desentralisert slakteristruktur og tilrettelegging for bruk av mobile slakterier og lokalt slakteri på gården
  • Sikring av gode transportforhold for dyr på vei til slakting
  • Gjøre det mer lønnsomt for bønder å investere i bedre dyrevelferd, gjennom statlige tilskudd
  • Bedre forbrukerinformasjon om dyrevelferd
  • Et forbud mot import av gåselever fra tvangsforet gås.

Pelsdyr

I Norge har vi fortsatt pelsdyroppdrett. På pelsfarmene lever dyrene under forhold som er både fysisk og mentalt belastende. SU ønsker en styrt avvikling av næringa der omstillingsmidler sikrer alternativ verdiskapning. Det er også viktig å forby import av pels fra oppdrett, og videre jobbe mot andre former for uetisk pels internasjonalt ved å se på andre importskjerpelser. Dette må ikke gå utover fornuftig jakt, som urfolks selfangst eller å det å bruke hele dyret når det først er tatt livet av for annen nyttebruk.

SU krever:

  •  En styrt avvikling av pelsdyrnæringa i Norge
  •  Forbud av import av pels fra oppdrett og bruk av feller.

Klima og landbruk

For Sosialistisk Ungdom er det viktigst at mat blir dyrket med bærekraftige metoder, heller enn nødvendigvis økologiske metoder. Likevel er det sånn i dag at økologisk landbruk er den mest utbredte teknikken som sikter mot bærekraftig landbruk. I økologisk plantedyrking er målet at jordens fruktbarhet skal opprettholdes. Dette hovedsakelig ved resirkulering av nedbrytbart, organisk materiale og ved bruk av husdyrgjødsel.

Kunstgjødsel, kjemiske og syntetiske plantevernmidler brukes ikke. I økologisk plantedyrking er vekstskifte og biologisk mangfold viktige tiltak for å forbygge sykdommer og skadedyr. Ved bearbeiding av økologiske produkter legges det vekt på skånsomme behandlingsmetoder og minimal bruk av tilsetningsstoffer. Eierne av de store dagligvarekjedene tjener seg styrtrike samtidig som småbønder sliter med å overleve. Dette er en grovt urettferdig utnytting som Sosialistisk Ungdom vil få en slutt på. Det finnes to ulike måter å gjøre dette på. På den ene siden må staten legge til rette for større demokratisk eierskap og kontroll i matvaresektoren.

Samvirkemodellene fra landbruket må utvikles og utvides til å sikre bøndene en større del av verdien de skaper. Dette vil flytte makt over fra matkjedenes behov for masseprodusert billigmat og gi bøndene frihet til å prioritere kvalitet og bærekraft. Samtidig vi vil omfordele penger gjennom skattesystemet og landbruksoppgjørene. Her vil vi kjempe for en radikal omfordeling fra dagens favorisering av industriell storproduksjon og løfte rammebetingelse for bærekraftig og økologisk drift til et helt annet nivå enn i dag. Andre viktige tiltak er et sterkt tollvern, samt tydeligere merking av og informasjon om økologisk- og miljøvennlig mat.

SU vil

  • Innføre gratis offentlig kontroll av økologisk gårder for å redusere kostnadene og øke fordelene ved å legge om.
  • En vridning av tilskuddsordningene til å sikre lønnsomhet i små og mellomstore bruk, for å motvirke markedskreftenes sentraliseringskraft og for et aktivt landbruk i hele landet
  • Satse på omfattende forskning rundt fullgode alternativer til kunstgjødsel.
  • Økt tollvern, spesielt på kjøtt og meieriprodukter
  • Nulltoleranse for nedbygging av matjord, der den langsiktige miljøgevinsten er større ved å bygge ned og der det ikke er andre alternativer
  • Mer folkeopplysning for sunn, rein og miljøvennlig mat.
  • Beholde og utvikle gode og attraktive landbruksskoler, både innenfor økologisk og konvensjonelt landbruk. Beholde og utvikle gode og atteraktive landbruksskoler, både innenfor økologisk og konvensjonelt landbruk
  • Det offentlige må sette seg ambisiøse mål for å øke innkjøpet sitt av økologiske og kortreiste og bærekraftige varer, og flere vegetariske og veganske alternativer i offentlige kantiner.
  • Importen av utenlandsk kraftfor må trappes ned, og bruk av lokalt dyrka for må økes.
  • At læreplanen skal sette et økt fokus på hvordan det vi spiser påvirker miljøet.
  • At læreplanen skal inneholde kompetansemål om å lære hvordan man lager vegetarmat og mer miljøvennlige kjøttretter.
  • Læreplanen skal ha et økt fokus på hvordan økonomiske interesser påvirker og forsøker å påvirke helse, klima og miljø.
Del denne saken