I årets vårkampanje setter vi fokus på hvordan kapitalismen skaper den klimakrisa vi opplever i dag. Store selskaper jakter profitt og ødelegger kloden. Her finner du noen eksempler på hvorfor og hvordan dette skjer.
Oljeindustrien
En rapport fra 2017 viser at kun 100 av verdens selskaper står for hele 70 % av samlede klimagassutslipp. På denne listen finner man først og fremst selskap som driver med olje, gass og kull.
Selskaper som ExxonMobil, Shell, BP og Chevron havner høyt opp på lista. Flere av disse selskapene skal ha fått presentert rapporter om mulige effekter av klimagassutslipp allerede på 70-tallet, noe de helt klart har valgt å fornekte. Disse selskapene bidrar ikke bare til klimaendringene ved å produsere olje og gass, de driver også lobbyvirksomhet for å forsinke klimahandling. I 2020 ble det for eksempel avslørt at oljegiganten BP lobbet Trump administrasjon til å svekke viktige miljølover for å gjøre det vanskeligere å blokkere nye olje- og gassprosjekter på bakgrunn av klimahensyn.
Som nummer 37 på lista over de 100 selskapene finner vi Equinor, hvor den norske stat er hovedeier. Ved å være en produsent av olje- og gass, tjener Equinor seg rikt på å eksportere klimagassutslipp til andre land. Dette bidrar til å forverre klimakrisen vi opplever i dag.
Overforbruk
Forbrukersamfunnet er et samfunn basert på stadig høyere forbruk og evig økonomisk vekst. Dette gjør oss alle til overforbrukere, fordi økonomien er avhengig av at vi kjøper ting for å gå rundt. Vårt skyhøye forbruk av varer og tjenester er en av årsakene til at vi har en klimakrise i dag. Forbruket belaster miljøet på en måte som ikke er bærekraftig. Hvis alle skulle hatt det samme forbruket som vi har i Norge, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Klesindustrien står for eksempel for hele 8% av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn all flytrafikk og sjøfart i verden. Men, det er ikke bare vi som forbrukere som har ansvar for å gjøre noe med dette overforbruket. Selskaper må blant annet slutte å med vilje produsere produkter som har kort levetid, og som ikke kan repareres eller resirkuleres.
H&M er en del av den klimabelastende klesindustrien. Selskapet har ved flere anledninger fått kritikk for å grønnvaske sin klesproduksjon. Selskapet gir inntrykk av å være miljøvennlig og bærekraftig i sin markedsføring av kleskolleksjonen “Conscious”. Men, å produsere klær er svært miljøbelastende, og det skal mye til før man kan kalle dette for bærekraftig. I 2019 konkluderte blant annet Forbrukertilsynet med at H&M driver villedende reklame og at de har brutt loven. Slik grønnvasking bidrar til å dekke over de faktiske problemene med dagens økonomiske system. Vi må sørge for at produktmerking gir forbrukeren opplysninger som er riktig, slik at vi kan ta faktiske klima- og miljøvennlige valg i hverdagen, og vi må endre systemet som gjør det lønnsomt å produsere produkter på en miljøskadelig måte.
Amazon er et godt eksempel på et selskap som bidrar til kjøpepresset i dagens forbrukersamfunn. Netthandelsselskapet tilbyr blant annet levering av små, lavpris produkter, for eksempel en tannbørste, innen én dag etter fullført bestilling. Dette bidrar stort til totale fraktutslipp og er derfor svært lite klimavennlig. Utslipp fra lastebiler som ofte brukes til slik frakt står nemlig for nesten ¼ av det totale utslippet fra transportsektoren. Selskapets utslipp økte videre med hele 15% fra 2018 til 2019, noe som gjør at eksperter frykter at Amazon ikke vil nå sitt mål om karbonnøytralitet innen 2040.
Profitt over hensyn til natur og miljø
Når selskaper jakter profitt, går det ofte utover hensynet til natur og miljø. Et godt eksempel på dette er avskoging av regnskogen. Verdens regnskog er truet, hovedsakelig fordi skogen omdannes til landbruksarealer for å produsere kjøtt, soya og palmeolje. Ødeleggelser av natur og miljø er også knyttet til annen virksomhet. Det finnes for eksempel flere tilfeller hvor norske selskaper har blitt tatt for miljøkriminalitet i andre land. I mange av disse tilfellene velger selskapene å ikke ta ansvar for ødeleggelsene de selv har forårsaket.
Norsk Hydro er et eksempel på et selskap som har blitt tatt for miljøkriminalitet. Hydros Alunorteraffineri i landsbyen Barcarena i Brasil er verdens største aluminiumsraffineri utenfor Kina. For tre år siden førte et kraftig regnvær til utslipp av miljøfarlige stoffer fra dette raffineriet. Dette forurenset drikkevannet til lokalbefolkningen i området. Samtidig som gruvegiganten opplever profitteventyr i regnskogen, nekter de å ta ansvar for ødeleggelsene og forurensingen som de selv har forårsaket.
Finansindustrien har milliarder i klimafiendtlige investeringer
En rapport fra 2021 avslører at flere norske banker ikke følger sine forpliktelser til Parisavtalen. Hundretalls millioner kroner lånes ut til fossil energi hvert år, og noen av selskapene som norske banker finansierer driver også med blant annet kullutvinning og oljeleting i Arktis. Nordea, DNB og Danske Bank er de tre bankene med størst investeringer i fossilindustrien. DNB er i følge undersøkelsen den største kreditoren til fossilindustrien. Skal vi klare å få til det grønne skiftet, må vi slutte å investere penger på en måte som motstrider målene i Parisavtalen.