Vold utføres på mange måter. Verbalt og fysisk i form av trusler og fysiske skader, psykisk gjennom for eksempel manipulering og negativ sosial kontroll, seksuelt som voldtekt, og økonomisk ved at noen overvåker pengebruken din eller tvinger deg til å ta opp lån.
Den vanligste formen for menns vold mot kvinner er seksuelle overgrep, som voldtekt. I Norge kjenner vi alle noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og i de fleste tilfeller kjenner den utsatte gjerningsmannen. I saker om voldtekt og seksuelle overgrep blir også kvinners atferd mistenkeliggjort. Ofte stilles det spørsmål knyttet til hva kvinnen hadde på seg, om hun egentlig sa nei eller hvor mye hun hadde drukket. Vi mener dette er en voldtektskultur som legger skylden på kvinner heller enn overgriperen. I dagens lovverk blir ikke samtykke lagt til grunn. Man legger heller til grunn at folk må si aktivt nei for at det skal kalles voldtekt, og for å få noen dømt for voldtekt, må overgrepet også involvere vold. I de fleste voldtekter er det vanlig at offeret fryser til, fordi det føles farligere å yte motstand. SU vil innføre en samtykkelov, som legger samtykke til grunn.
Selv om alle kvinner kan utsettes for vold, er det noen kvinner som er mer utsatt enn andre. I Oslo er det store flertallet av kvinner som bor på krisesentre, kvinner fra ikke-vestlige land. Videre vet vi også at kvinner med nedsatt funksjonsevne og skeive kvinner er mer utsatt for menns vold enn andre. Dette er viktig å anerkjenne, fordi hjelpetiltakene mot menns vold mot kvinner, også må nå ut til de som er mest utsatt.
Hvordan samfunnet responderer på menns vold avhenger av hvem mannen er. Dersom gjerningsmannen er av utenlandsk opphav, brukes mannens kultur for å forklare hans voldelige atferd. I vårt rettsvesen blir utenlandske menn gjennomgående straffet hardere enn etnisk norske. Vi i SU erkjenner at menns vold mot kvinner skjer i alle samfunn og kulturer. Problemet skyldes ikke en spesifikk kultur, men et globalt system som undertrykker kvinner. Derfor går vi aldri med på høyresidas bortforklaring av vold, og mener at tiltak mot vold må ta utgangspunkt i at alle kan utsettes for vold.
Krisesentre er et viktig tilbud for kvinner som utsettes for vold. SU krever at alle landets kommuner skal ha krisesentre for kvinner, fordi alle kvinner som utsettes for vold skal ha et hjelpetilbud som ligger nærme der de bor. I 2019 ble det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok lagt ned. Dette er det eneste tilbudet for samiske kvinner som har samisk språk- og kulturforståelse. Vi mener at det er kjempeviktig at samiske kvinner har et krisesentertilbud, hvor deres kultur er ivaretatt. Dette er særlig viktig når vi vet at samiske kvinner ligger i toppen på voldsstatistikk i nære relasjoner. Vi ønsker også hjelpetiltak som hjelper voldsutsatte kvinner som møter på språkbarrierer eller er økonomisk avhengig av voldsutøveren.
Det viktigste som kan gjøres for å stanse menns vold mot kvinner og seksuelle overgrep er forebygging. SU kjemper for en seksualitetsundervisning som starter tidlig, hvor barn lærer at alle har intimgrenser og at de må respekteres. Videre ønsker vi at det skal holdes foredrag for russekull om seksuelle overgrep, grenserespektering og hvor man kan gå dersom man utsettes for det. Samtidig kjemper SU for selvforsvarskurs for jenter i skolen, slik at jenter lærer å ta kontrollen over egen kropp og liv tilbake.
SU vil:
- Lovfeste retten til krisesenter i alle landets kommuner.
- Sikre krisesenter som har samisk kultur- og språkforståelse.
- Hjelpe voldsutsatte kvinner som ikke er i arbeid, med å komme ut i arbeid.
- Innføre en samtykkelov som slår fast at all sex uten samtykke er voldtekt.
- Starte seksualitetsundervisning tidlig, slik at barn i ung alder får et aktivt forhold til egne og andres intimgrenser.
- Sikre en seksualitetsundervisning som snakker om grensesetting og grenserespektering.
- Tilby selvforsvarskurs for jenter i skolen.
- Sikre gratis psykologhjelp for ofre for seksuelle overgrep.
- Obligatorisk foredrag for russekull om seksuelle overgrep.