Bedre undervisningskvalitet
De siste tiårene har det blitt flere og flere studenter, men finansiering av høyere utdanning og undervisningsressurser har ikke økt tilsvarende. SU mener at dagens studenter fortjener mer og bedre undervisning. Undervisningen man får skal være pedagogisk og forskningsbasert, og studentevalueringer av emnet må tas med når man reviderer undervisningsopplegget.
Det er et problem at undervisning og forskning ikke har like høy status blant vitenskapelige ansatte. Hvis man publiserer mye forskning blir man premiert, mens hvis man er en fremragende underviser så belønnes man ikke. Dette er selv om vitenskapelig ansatte i hovedsak skal bruke like mye tid på forskning som undervisning. Nå innføres det heldigvis en ordning som skal belønne (merittere) god undervisning.
SU vil:
- Alle undervisere skal jevnlig kurses i pedagogikk og fagdidaktikk
- Undervisning skal vektlegges likt med forskning ved ansettelse i vitenskapelige stillinger
- Det skal stilles krav til pedagogisk kompetanse ved ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger.
- Det skal stilles like strenge krav til utvikling av undervisningskompetanse som forskningskompetanse.
- Ha flere faste vitenskapelige stillinger, midlertidigheten i akademia må ned.
- Alle emner skal evalueres av studenter hvert semester, og emneansvarlig skal følge opp tilbakemeldingene som en del av arbeidet med å kvalitetssikre utdanningen.
- Det bør opprettes flere sentre for læring og utdanning.
- Ha mer forskning på studiekvalitet og pedagogikk og didaktikk i høyere utdanning.
- Det skal oppfordres til mer varierte undervisningsformer.
Læringsmiljø
Mange av landets eldste institusjoner har dårlige bygg med enorme vedlikeholdsetterslep. Dette er noe som påvirker både studentene og de ansatte, men på grunn av en solid arbeidsmiljølov er det ofte de ansatte som prioriteres når dette skal fikses opp i. Studentene trenger òg en egen lov som garanterer dem rett til et forsvarlig læringsmiljø.
Mange studenter sliter med å få hverdagen til å gå opp grunnet uforutsigbare timeplaner. Lab frem til 20:00 eller lange pauser mellom enkelte forelesninger innskrenker studentenes tilgang til fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og jobb.
Det er viktig at studenter har et sted å oppholde seg på institusjonene utenfor forelesninger og på lesesaler. Dessverre er det mange institusjoner som har for få fellesarealer og grupperom som er til studentenes rådighet. Dette er problematisk for studenter som prøver å jobbe sammen i kollokvier, gruppeprosjekter, og liknende. Det bør derfor bevilges mer midler til statsbygg og de selvforvaltende institusjonene for å sikre et forsvarlig fysisk læringsmiljø og gode læringsarenaer.
For mange førsteårsstudenter kan det være vanskelig å komme ordentlig i gang. Det er ofte mangel på organisert undervisning, og veldig vanskelig å finne aktive kollokviegrupper. Institusjonene må i større grad ta ansvar for at nye studenter blir godt ivaretatt når de begynner å studere for første gang.
SU vil at:
- Alle forelesninger ved offentlige utdanningsinstitusjoner skal filmes og gjøres lett 299 tilgjengelig for studentene.
- Førsteårsfag bør i så stor grad som mulig basere seg på organisert undervisning.
- Det bør gjennomføres obligatoriske kollokviegrupper for førsteårsstudenter ledet av en faglig mentor.
- Staten bidrar mer til å rydde opp i vedlikeholdsetterslep av studentarealer.
- Retten til et godt læringsmiljø lovfestes i en ny læringsmiljølov for studenter.
- Studiedagen i størst mulig grad foregår innenfor rammene til normalarbeidsdagen.
Bedre vurderingsformer
De aller fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge bruker den tradisjonelle eksamenen som vurderingsform. Eksamen er en enkel og billig, men problematisk måte å måle kunnskap på. Den tar kun høyde for det du klarer å prestere den ene dagen den avholdes, og får ikke med seg utvikling over tid. Det betyr at dersom du har en dårlig dag kan det gå hardt utover studiet ditt, og i verste fall må du sette graden din på vent. Det gjør at eksamenen har lite grunnlag for å gi en helhetlig vurdering av studentens kompetanse i faget. Ikke minst bygger eksamen opp under en praksis hvor man bruker de siste par ukene på intens pugging, mens vurderingen resten av semesteret virker veldig fjern. Det er åpenbart at man bør vurdere nye vurderingsformer, men såpass omfattende forsøk er ofte dyre, så det kan være svært vanskelig å få innvilget prosjektmidler. Dette vil SU gjøre noe med.
Den siste tiden har man observert en økning i studenter som på klagesensur får karakterer som spriker med to eller flere karakterer. Det er problematisk at eksamensoppgavene er så dårlig lagt opp at det er vanskelig å se forskjell på en B og en E, og det kan tyde på at eksamensoppgaven og sensuren holder lav kvalitet. Kravene til innhold i sensorveiledning er i dag for slappe, og må skjerpes.
Automatisk begrunnelse på eksamen er en annen måte å forebygge feil karakterer, både ved at sensor må skrive begrunnelsen og på den måten må begrunne karakteren som settes og ved at studenten kan få bedre innsikt i om en bør klage på karakteren eller ikke.
Ved muntlig eksamen kan studenter kreve begrunnelse, men kan ikke klage på karakteren. Man kan kun klage på formelle feil. SU mener dette gir dårlig rettssikkerhet for studenter som har muntlig eksamen. Ved å filme muntlig eksamen vil man legge til rette for at studenter kan klage på karakter uten å måtte gå opp til ny eksamen. Denne ordningen må være frivillig, hver student må selv kunne velge om de ønsker å filme muntlig eksamen.
SU vil:
- At det bevilges mer til forskningsprosjekter som prøver ut alternative vurderingsformer.
- At utdanningsinstitusjonene gir studentene mulighet til å velge å filme muntlig eksamen.
- At utdanningsinstitusjonene foretar systematiske gjennomganger og kontroller av kvaliteten på eksamensoppgaver og sensur.
- At kravene til innhold i sensorveiledningen skjerpes.
- Innføre automatisk begrunnelse på eksamen som studenten får samtidig som man får karakteren.