Internasjonal rettferdighet
Høyere utdanning internasjonalt er viktig for å bidra til en mer rettferdig verden. Dessverre ser vi at gratisprinsippet er under angrep og at høyere utdanning i det globale sør kommersialiseres. I Israel/Palestina-konflikten ser SU at akademisk boikott er et nødvendig virkemiddel i kampen mot okkupasjon og apartheid.
Regjeringen og Senterpartiet har presset gjennom skolepenger for internasjonale studenter. Dette er en skam for Norge som nasjon. SU mener at høyere utdanning skal være gratis for alle, og at vi må ta flere grep for å sørge for at flere, særlig fra det globale sør, kan studere i Norge.
SU vil:
- Norge må jobbe for bedre stipend- og låneordninger internasjonalt, slik at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og fremtidig yrke. Dette kan gjøres ved å etablere “lånekassa for utvikling”.
- At Norge internasjonalt jobber mot kommersialisering av forskning og høyere utdanning.
- Akademisk boikott av Israel.
- At gratisprinsippet skal gjelde også for internasjonale studenter i Norge.
- At utvekslingsstudenter og skal kunne få lån og stipend fra Lånekassen på lik linje med norske studenter.
- Senke prisene på visum for studenter utenfor EØS.
- Fjerne det høye kapitalkravet for utvekslingsstudenter til Norge.
Akademisk frihet
Utformingen av forskerstillinger er en trussel mot den akademiske friheten. Slike stillinger lyses gjerne ut for korte perioder, hvilket resulterer i at forskningen hverken kan være nyskapende eller kritisk. Dette fordi man på et begrenset tidsrom ikke kan starte på et dyptgående forskningsprosjekt. Mange vil heller ikke tørre å stille kritiske spørsmål, i frykt for å ikke få en ny ansettelse. Scholars- og students at risk, er et internasjonalt nettverk for å beskytte forskere og studenter i fare. Internasjonalt, for eksempel i Tyrkia, ser man at forskere og studenter risikerer fengsel hvis de sier noe myndighetene ikke liker.
SU vil:
- Promotere og tilby faste forskerstillinger, både nasjonalt og internasjonalt.
- Norge bør gi langsiktig finansiering til Scholars og Students at Risk.
Klima og miljø
Klima og miljø må forskes mer på, og vi trenger flere folk med kunnskap om hvordan en kan kutte utslipp og ta vare på naturen. Utdanningsinstitusjoner må i tillegg sørge for at klima- og miljøspørsmål blir en del av relevante studieprogram.
SU vil:
- Opprette flere studieplasser innenfor klima- og miljøstudier.
- Det offentlige bør bevilge mer penger til forskning på miljø og klimaspørsmål innenfor ulike fagområder.
SU mener at fagforeningene og studentdemokratiet skal få mer innflytelse i akademia!
I dag har studentene rett til å bli hørt og være representert i styrende organer på sin høyere utdanningsinstitusjon. Likevel ser vi at mange institusjoner ikke tar dette ansvaret på alvor.
Flere og flere institusjoner, fakulteter og institutter velger også å ha ansatt ledelse. Rektorer, dekaner og instituttledere har viktige posisjoner i akademia, og bør derfor være valgt demokratisk av studenter og ansatte.
SU vil:
- At institusjonene skal ta sitt ansvar for opplæring av studenttillitsvalgte på alvor og sikre administrative ressurser for oppfølging av studenttillitsvalgte.
- At ledelsen på alle nivåer som hovedregel skal være demokratisk valgt av studenter og ansatte
- At studenter skal ha mulighet til å stille til valg i rektorvalg, dekanvalg og instituttvalg.
- At studenters stemme ved demokratiske valg på institusjonen skal vektes høyere.
Likestilling
I en rekke ulike utdanninger er menn og kvinner fordelt svært ujevnt, i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. Det er spesielt noen fag hvor dette skillet er veldig synlig. Naturvitenskapelige fag har eksempelvis en prosentandel av menn på 66%, mens nesten 8 av 10 studenter som tar helse- og omsorgsyrker er kvinner.
Kun en av tre professorer er kvinner og alt for ofte er det ingen pensumbøker eller bidrag som er skrevet av kvinner.
SU vil:
- Ha kjønnspoeng eller kjønnskvotering på studier med skjev kjønnsfordeling, for eksempel på psykologistudiet, barnevern og ingeniørstudier.
- Ha et aktivt kjønnsperspektiv på vgs-besøk/utdanningsmesser, samt for utdanningsrådgivere på vgs og ungdomsskolen. Promotere utdanningsretninger til kjønn som er dårlig representert, ved eks. jentedager.
- At radikal kvotering bør vurderes i ansettelser hvor et kjønn er sterkt underrepresentert (f.eks. ved overvekt av menn i professorstillinger)
- Ha flere kvinner på pensum.