I dag møter norske skoleelever en mangelfull og lite forskningsbasert rusopplæring. Dette gjør at ungdom aktivt må oppsøke andre informasjonskanaler for å tilegne seg kunnskap. Sosialistisk Ungdom ønsker at undervisningen om rus i skolen blant annet setter fokus på stigmaer og ulike holdninger knyttet til rusmiddelbruk, hvordan rus kan påvirke ens psykiske og fysiske helse og hvordan redusere risikoen ved bruk.
Både forkjemperne og motstanderne av en mer liberal ruspolitikk sliter i dag med å kunne bekrefte eller avkrefte sine påstander rundt enkelte ulovlige rusmidler fordi det ikke finnes tilstrekkelig med forskning på feltet. Sosialistisk Ungdom vil åpne for at det blir lovlig med flere studier på langtidseffektene ved bruk av ulovlige rusmidler vi vet lite om i dag.
En særlig utfordring ved bruk av ulovlige rusmidler er risikoen for å få i seg andre stoffer enn ønsket. Det finnes test-kits som enkelt tillater at man selv kan teste renheten til stoffet man har kjøpt og om det inneholder visse andre stoffer, men et resultat av dagens ruspolitikk er at disse kun kan bestilles via nett og hovedsakelig fra utlandet. Selv om testene ikke er ulovlig å importere vet vi at det har vært tilfeller hvor tollvesenet har varsel politiet om mottakere av test-kits fra utlandet.
Sosialistisk ungdom mener det skal finnes tilgjengelig informasjon om muligheten til å teste rusmidler og hvor man kan få tak i test-kits i skolen og andre steder en mottar informasjon om rus og helse. Disse testene skal også være tilgjengelige på apotek, helsestasjoner og via helsedirektoratets nettsider. På denne måten kan brukere få tak i kvalitetssikrede tester fra trygge og seriøse aktører.
En verdig rusomsorg
Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem, og SU mener at forebyggende tiltak er de viktigste i kampen mot rusavhengighet. Vi jobber for et system hvor de som sliter med avhengighet blir møtt med hjelp og ikke straff.
I deler av landet har politiet de siste årene tatt i bruk ruskontrakter hvor de som blir tatt for ulovlig rusbruk kan avlegge en ukentlig urinprøve i opptil et år istedenfor å få bot og prikk på rullebladet. Disse prøvene blir avlagt under påsyn for å unngå forfalskning og ved positiv testing eller manglende oppmøte blir avtalen brutt og brukeren sanksjonert hardere.
Erfaringen fra kommuner med ruskontrakter er at dette rammer svært usosialt. Da behovet for følelsesregulering gjerne er større enn frykten for straff for de mest sårbare gruppene vil de ha vanskeligere for å overholde en slik avtale. Det er også de mest sårbare som tar størst skade av straff. I beste fall kan vi konkludere med at ruskontrakter stopper ungdom som uansett ikke ville utviklet rusproblemer fra å bruke rusmidler en gang i blant, mens den skader de som faktisk trenger hjelp. Derfor vil SU avvikle ruskontrakter og styrke forebyggende tiltak mot rusavhengighet overfor barn og ungdom gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene.
Et flertall på Stortinget har tatt til orde for en avkriminalisering som flytter oppfølgingen av rusmiddelbruk fra justissektoren til helsetjenesten. SU støtter forslaget om avkriminalisering og ønsker at Norge skal lære av erfaringene fra land som Portugal og Tsjekkia, hvor nedkriminalisering i kombinasjon med økt helsehjelp har hatt svært positive effekter på blant annet kriminalstatistikk og brukerhelse.
I dag tilbys kun Metadon og Buprenorfin som legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette er medikamenter som hjelper mange, men på langt nær alle. Sosialistisk Ungdom mener at det skal være en helsefaglig vurdering, ikke politisk overbevisning, som skal avgjøre hvilke legemidler som skal anvendes i rusomsorgen. Derfor ønsker vi en full gjennomgang av den legemiddelassisterte behandlingen, med sikte på å inkludere flere medikamenter, gjøre behandlingen mer individuelt tilpasset og styrke den sosialfaglige hjelpen. Andre land har hatt gode erfaringer med heroinassistert behandling for de tyngste rusavhengige som ikke responderer på tradisjonell LAR. En slik ordning bør også innføres i Norge. I tillegg bør dagens sprøyteromslov endres til en brukerromslov der andre inntaksmåter enn injisering og andre medikamenter enn heroin tillates etter modell fra brukerrom i resten av Europa.
Rusavhengige kvinner har større sannsynlighet for å oppleve vold og overgrep i nære relasjoner enn kvinner for øvrig. I dag slippes ikke disse kvinnene inn på krisesentre av hensyn til andre beboere, og det mangler hjelpetilbud for denne gruppen flere steder i landet. Sosialistisk Ungdom mener det er samfunnets oppgave å sikre hjelp til alle voldsutsatte kvinner, ikke minst de rusavhengige, og krever at det opprettes egne gratistilbud for voldsutsatte kvinner som sliter med rusavhengighet i hele landet. Vi er også nødt til å styrke gratistilbudene rettet mot barn av rusavhengige da de er særlig utsatt for å utvikle avhengighet eller andre psykiske plager.
En trygg vei ut
Å bli rusfri er krevende for mange og vondt blir verre når behandlingstilbudet har lange ventetider og en tankegang om at ting skal gå fort. De siste årene har stykkprisfinansiering gjort at oppholdene blir kortere og det blir dermed vanskeligere å bli rusfri. Dette er et område av helsesektoren hvor man trenger rammefinansiering og at offentlige og ideelle aktører kan sikres en forutsigbar finansiering slik at fokuset kan være på behandling og rehabilitering. Det er særlig viktig å sørge for at pasientene mottar tilbud om videre hjelp raskt etter avrusning for å unngå tilbakefall. SU ønsker også å utvide botilbudet for tidligere rusavhengige ved å opprette flere bemannede boliger i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kommunene og NAV må prioritere å få tidligere brukere ut i arbeid slik at de kan få en ordinær inntekt og bygge sitt eget liv.
SU vil:
- Gjøre det lettere å forske på langtidseffektene av ulovlige rusmidler.
- Bevilge mer penger til forskning på rusfeltet.
- Gjøre test-kits for rusmidler tilgjengelig i apotek, på helsestasjoner og via helsedirektoratets nettsider.
- At det skal finnes informasjon om muligheten til å anskaffe seg test-kits i skolen, hos legen og på helsestasjoner.
- Gjøre det lettere å forske på effektene av virkestoffer som i dag er ulovlige til bruk i psykiatrisk behandling.
- At informasjonsmøtene om rus for elever i videregående i forbindelse med russetiden skal holdes av helsepersonell.
- Avvikle ordningen med ruskontrakter.
- Styrke forebyggende tiltak mot rusavhengighet overfor barn og ungdom gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene.
- Endre narkotikalovgivningen slik at bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk ikke kan straffes.
- Ha en full gjennomgang av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR).
- Endre sprøyteromsloven til en brukerromslov der det også åpnes for andre inntaksmåter enn injisering og andre medikamenter enn heroin.
- Opprette gratistilbud for voldsutsatte kvinner som sliter med rusavhengighet over hele landet.
- Styrke gratistilbudene rettet mot barn av rusavhengige.
- Utrede ulike ordninger for regulering av virkestoffer i ulike rusmidler.
- Rammefinansiere avrusnings- og ettervernstilbudet.
- At ruspasienter skal få time til poliklinikk eller behandling senest 24 timer etter avrusning.
- Opprette flere bemannede boliger i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
- Støtte langtidsbehandlingstilbud og etablere flere slike tilbud.