Religionsfrihet innebærer også at ingen skal bli utsatt for religiøs kontroll og tvang. Den enkeltes religionsfrihet skal ikke krenke andres rettigheter. Den viktigste kampen for frigjøring skjer nedenfra. SU støtter opp om feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativ i alle tros- og livssynssamfunn. En sekulær stat må legge rammene for et mangfoldig og livssynsåpent samfunn, der både religiøse og sekulære syn er nærværende og synlige i samfunnet og i samfunnsdebatten.
For å skape et inkluderende samfunn som aktivt bryter ned fordommer er kunnskap viktig. Skolen er derfor en viktig arena der elever blir kjent med ulike religioner og livssyn. Religion- og livssynsundervisningen skal forebygge fremmedfrykt og bidrar til læring om toleranse og mangfold. Derfor er vi i SU i mot Kristelig Folkeparti sin innføring av KRLE-faget (kristendom, religion, livssyn og etikk), der minst 50% av undervisningen skal handle om kristendommen. Dette skjeve fokuset på kristendommen fører til at elevene blir mer kjent med kristendommen som religion, og fremstiller andre religioner og livssyn som “unntak” fra denne normalen som blir skapt. Som en offentlig institusjon skal skolen være religion- og livssynsnøytral. Det er derfor også viktig at ingen elever blir tvunget til å gå i skolegudstjenester, og vi må sikre at å feire religiøse høytidsdager gir gyldig fravær fra skolen.
SU vil:
- Likebehandle ulike tros- og livssynspraksiser. Staten må ikke utsette noen for diskriminering eller forskjellsbehandling på bakgrunn av deres religion eller livssyn. Det er et mål med samme grad av støtte til ulike tros- og livssynssamfunn.
- Endre KRLE-faget tilbake til RLE.
- At skolen legger til rette for at elever får praktisere sin religion eller sitt livssyn, for eksempel gjennom bønnerom på skolen og at religiøst fravær er gyldig fravær.
- Stille krav til tros- og livssynssamfunn som mottar statlig støtte ut ifra sentrale fellesverdier som demokrati og menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, og redusere statsstøtte når unntakstilgangen i likestillingsloven benyttes, og fjerne støtten til tros- eller livssynssamfunn som bidrar til å spre ekstremisme eller oppfordrer til alvorlig sosial kontroll.
- Etablere støtteordninger til tros- og livssynsamfunn som ønsker å jobbe for likestilling og mangfold, og tilby utdanning av ledere i tros- og livssynssamfunn i Norge for å bidra til at sentrale fellesverdier som demokrati, likestilling og menneskerettigheter får en naturlig plass i alle tros- og livssynssamfunn.