For Sosialistisk Ungdom henger miljøkampen sammen med troen på demokratisk styring av hele samfunnet. Det handler om at naturressursene må forvaltes på en måte som kommer fellesskapet til gode i generasjoner fremover. Grenseløst profittjag, i kombinasjon med et fritt marked, legger enormt press på naturressurser. Overfiske i havene, for stort uttak av mineraler, og nedleggelse av lønnsom treforedlingsindustri handler om den samme mangelen på vilje til å styre samfunnet i en retning som setter miljøet og fellesskapet over kortsiktige profitthensyn.
Vi må stille tydelige krav til private selskaper som ønsker å utvinne norske naturressurser. Forvaltningen av naturressursene må ses i sammenheng med både miljøet og økonomien som helhet. Det totale investeringsnivået må være gjenstand for politisk behandling og konsesjoner må innebære forpliktelser til både miljøet, lokale arbeidsplasser og levering til land.
Multinasjonale selskaper og naturressurser
Multinasjonale selskaper driver rovdrift på begrensede naturressurser rundt om i verden, spesielt i fattige land. Jagen etter kortsiktig profitt går ofte på tvers av miljøhensyn, hensyn til lokal befolkning og utvikling av fattige land. Uavhengig om vi kutter klimagassutslipp i stor nok grad vil vi fortsatt slite med et system som legger opp til rovdrift på naturressursene. Så lenge denne rovdriften finner sted, brenner vi opp ressurser som vi vet vil ta slutt. Derfor er vi nødt til å gjøre grunnleggende endringer slik at bærekraftighet, menneskelige behov og miljøhensyn settes over kortsiktig profitt.
Store selskaper ødelegger ofte levebrødet til fattige lokalsamfunn, f.eks. gjennom forurensing av grunnvann og jordsmonn. SU krever derfor et sterkt internasjonalt regelverk for beskyttelse av lokalbefolkning mot multinasjonale selskaper. Videre mener SU at det er folket som skal ha retten på sitt eget lands ressurser gjennom aktivt statlig eierskap. Bare gjennom at folket eier ressursene kan de forvaltes bærekraftig og til nytte for utvikling.
I dag gjøres det ikke nok for å gjenvinne fosfor, samtidig som verdens fosfatsteinreserver sakte men sikkert minker. Følgelig vil prisen på mineralgjødsel øke kraftig og føre til at også matvareprisene vil øke globalt. Det er sannsynlig at vår etterspørsel etter fosfor vil være større enn produksjonen, allerede innen 2070. Derfor kan fosforkrisen true den norske og den globale matsikkerheten allerede i vår levetid.
SU krever:
- Grunnlovsfeste at naturressursene til lands og til havs innenfor Norges grenser tilhører folket og skal komme lokalbefolkningen til gode.
- Boikott av fosfor hentet og produsert på okkupert jord.
- At Norge tar initiativ til internasjonale reguleringer av naturressurser gjennom FN-systemet.