Selvforsyning og bærekraftig matproduksjon
Kun tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark. Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Når vi dyrker matvekster vi kan spise selv får vi ti ganger så mye mat fra samme areal sammenlignet med når vi bruker arealet til å dyrke dyrefôr. Likevel bruker vi i dag omtrent 90 prosent av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr som blir omsatt til egg, kjøtt eller melk. For å øke selvforsyninga må vi heller bruke mer av jordbruksarealet til å dyrke matkorn og grønnsaker.
SU er opptatt av at Norges matproduksjon skal ta hensyn til miljø og bærekraft. I dag er økologisk landbruk den mest utbredte teknikken som sikter mot bærekraftig landbruk. I økologisk plantedyrking er målet at jordas fruktbarhet skal opprettholdes. Dette hovedsakelig ved resirkulering av nedbrytbart, organisk materiale og ved bruk av husdyrgjødsel.
For å sikre en mer bærekraftig matproduksjon må også samvirkemodellene fra landbruket utvikles og utvides slik at bøndene sikres en større del av verdien de skaper. Dette vil flytte makta fra matkjedenes behov for masseprodusert billigmat til å gi bøndene mer frihet til å prioritere kvalitet og bærekraft. Vi må også omfordele penger gjennom skattesystemet og landbruksoppgjørene. Istedenfor å favorisere industriell storproduksjon, må vi løfte rammebetingelsene for bærekraftig og økologisk drift til et mye høyere nivå enn i dag. Andre viktige tiltak for en mer bærekraftig matproduksjon er et sterkt tollvern og tydeligere merking av og informasjon om økologisk- og miljøvennlig mat.
SU vil:
- Øke andelen jordbruksareal som går til produksjon av korn, frukt og grønt.
- Ha et landbruk som legger opp til at vi skal produsere mest mulig mat på lokale ressurser.
- At drøvtyggere i størst mulig grad blir fôra med grovfôr, og at bruken av kraftfôr reduseres.
- At importen av utenlandsk kraftfôr trappes ned og at bruken av lokalt dyrka fôr økes.
- Øke tollvern, spesielt på kjøtt og meieriprodukter.
- Innføre gratis offentlig kontroll av økologisk gårder for å redusere kostnadene og øke fordelene ved å legge om.
- At det offentlige må sette seg ambisiøse mål for å øke innkjøpet sitt av økologiske, kortreiste og bærekraftige varer.
- At det skal serveres flere vegetariske og veganske alternativer i offentlige kantiner.
- At læreplanen skal inneholde kompetansemål om hvordan man lager vegetarmat og mer miljøvennlige kjøttretter.
- At læreplanen skal sette et økt fokus på hvordan det vi spiser påvirker miljøet.
- At læreplanen skal ha et økt fokus på hvordan økonomiske interesser påvirker og forsøker å påvirke helse, klima og miljø.
- Ha mer folkeopplysning for sunn, ren og miljøvennlig mat.
Dyrevelferd i landbruket
SU slår fast at dyr har en egenverdi i tillegg til den nytteverdien de måtte ha for oss mennesker. SU mener at denne egenverdien må ligge til grunn for alt dyrehold. Dyrene må få leve ut sin naturlige atferd i størst mulig grad, og det i et så naturlig miljø som mulig. Alle dyr skal behandles med respekt og beskyttes mot unødvendige lidelser og påkjennelser. Dette må være prinsipper som ligger til grunn for all dyrehold. På mange områder ser vi i dag at dyrs egenverdi blir truet av markedsinteresser som setter profitt over dyrevelferd. For SU har dyr og mennesker felles interesser som bør veie tyngre enn målet om å tjene mest mulig penger.
Norsk landbruk er blant beste moderne landbrukene både med hensyn til dyrevelferd og matkvalitet. Samtidig finnes det store motsetninger. Vi har både store industribruk der penger og markedskrefter står i sentrum, og mindre bruk hvor bonden og dyra står i sentrum. SU vil at det skal lønne seg å drive i mindre skala. Når bonden får mer tid til dyra får vi både bedre dyrevelferd og tryggere mat med bedre kvalitet.
Småskala drift henger også sammen med grasbeite og løsdrift. Dyr som går fritt på beite lever i større grad på en måte som er naturlig for dem. SU ønsker derfor å øke både beitetilskuddet og beitekravene gradvis. Grasbeite må i større grad erstatte bruken av kraftfôr i norsk landbruk.
Kyllingindustrien er spesielt utsatt for utfordringer med tanke på dyrevelferd. Hvor mange kyllinger som kan dele en kvadratmeter er bestemt gjennom loven i kilo per kvadratmeter. I dag er grensa på 36 kg kylling. SU ønsker å følge veterinærfaglige anbefalinger og senke denne grensa til 25 kg per kvadratmeter. For å gjennomføre denne omstillingen uten å ødelegge for bøndenes inntekter vil vi tilby omstillingsmidler.
Den mest utbredte kyllingrasen i norsk landbruk i dag er avlet fram med tanke på rask vekst, noe som går utover kyllingens velferd. Derfor vil SU gjøre det mer lønnsomt å satse på kyllingraser med egenskaper som ikke står i motsetning til dyras velferd.
SU vil:
- Legge om subsidiesystemet fra store bruk til små og mellomstore bruk.
- Gjøre det mer lønnsomt for bønder å investere i bedre dyrevelferd, gjennom statlige tilskudd.
- Ha et landbruk basert på mer grasbeite i utmark.
- Omstille gradvis fra dyr i trange båser til mer løsdrift og alternativer som gir god dyrevelferd.
- Senke grensen for hvor mange kyllinger som kan dele fjøs til 25 kg per kvadratmeter.
- Ha en desentralisert slakteristruktur og tilrettelegging for bruk av mobile slakterier og lokalt slakteri på gården.
- Sikre gode transportforhold for dyr på vei til slakting.
- Ha bedre forbrukerinformasjon om dyrevelferd.
- Innføre et forbud mot import av gåselever fra tvangsforet gås.
Arbeidsvilkår i landbruket
Norsk matproduksjon sikrer viktige arbeidsplasser både i byene og i distriktet. Matforedlingsindustrien er den største industrien på fastlandet i Norge. Næringsmiddelindustrien står for en stor andel av arbeidsplassene i distriktene. For å sikre norsk matproduksjon i framtiden er det helt avgjørende å bedre bondens lønns- og arbeidsvilkår.
SU vil:
- Bruke tilskuddsordningene til å sikre lønnsomhet i små og mellomstore bruk for motvirke markedskreftenes sentraliseringskraft og for et aktivt landbruk i hele landet.
- Styrke subsidieordninga ved å øke grunnstøtta til bøndene.
- Ha subsidiert ferievikar for bønder.
- Sikre god mental helsehjelp for bønder.
- Styrke bondekollektivene Felleskjøpet, Gilde, Tine og Prior, og sikre at utbyttet i disse bedriftene større grad kommer bøndene til gode.
- At bo- og driveplikten håndheves.