Gruvedrift og deponi

Miljø og arbeidsplasser står ikke mot hverandre i et uløselig konflikt. Det er kortsiktige markedskrefter og store multinasjonale gruveselskaper som presser frem både miljøødeleggelser, kortsiktige arbeidsplasser og utarming av lokalsamfunn. Derfor har naturen, mennesker og lokalsamfunn felles interesser i denne kampen. Miljøvernere, fagbevegelse og bygdefolk har alt å tjene på å stå skulder ved skulder i kampen for framtida. 

Det må bygges opp mer kompetanse om gruvedrift lokalt. Det må bli slutt på at industrien flyr inn arbeidskraft fra andre plasser. Lokalsamfunnene må i mye større grad få nye arbeidsplasser og bosetting. 

Avfallsmasse fra gruveindustri må håndteres gjennom deponi, tilbakeføring til gruven, eller til produksjon av nye, rene produkter. SU er for et forbud mot deponering av gruveslam i norske fjorder av et føre-var-prinsipp, siden sjødeponi medfører store og uoversiktlige konsekvenser for miljøet. Et forbud vil for det første gi næringen insentiver til å utvikle enten grønnere deponering eller bruk av massen gjennom produksjon av rene produkter. For det andre setter det en minstestandard når gruveprosjekter der sjødeponi ser ut som minst skadelige alternativ ikke er aktuelle i det hele tatt. Dette er en minstestandard norsk gruvenæring må overholde om den skal etterfølge internasjonalt regelverk. 

SU krever:

  • Stans i gruveprosjektene og deponiprosjektene i Førdefjorden og Repparfjord. 
  • Strenge krav til håndtering av avfall
Bilde: Dominik Vanyi

Repparfjorden

14. februar 2019 ga Nærings- og fiskeridepartementet driftskonsesjon til Nussir ASA for gruvedrift ved Repparfjorden i Finnmark. Det er tidligere gitt tillatelse til etablering av et sjødeponi i fjorden. Tillatelsen til Nussir ASA ble møtt av sterke protester over hele landet.

SU er mot at gruveselskapet Nussir skal kunne etablere sjødeponi i Repparfjorden. Bakgrunnen er at gruvedriften vil kunne skade miljøet, fiskerinæringen og reindriftsnæringen i området. To millioner tonn tungmetallholdig gruveslam vil årlig bli dumpet i fjorden, og driften er ventet å vare i 20 år. Dette tilsvarer 17 lastebillass i timen, hver dag, rett ut i en fjord som er gitt spesialbeskyttelse for å ta vare på et utvalg av de viktigste laksebestandene våre. Utslippet vil ramme de gode bestandene av torsk, sei, sild, hyse, kveite og flyndre i tillegg til å kunne ta knekken på laksen i Repparfjordelva, ei av Norges beste lakseelver.

Statens egne fagetater Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet gikk imot planene, fordi det er overveidende sannsynlig at deponeringen av giftige gruvemasser i et viktig gytefelt i Repparfjorden vil få store negative konsekvenser. Dette svekker muligheten til utøvelse av kulturgrunnlaget for sjøsamisk kultur og bruken av fjorden i et allerede veldig utsatt område.

Dumping av gruveslam i Repparfjorden vil ikke bare kunne ødelegge for livet i fjorden, men også for livet på land. Den planlagte gruva ligger midt i reinbeitedistriktet Fiettar 22 og i flyttleia for reinbeitedistrikt 20 Fála. Begge reinbeitedistriktene har allerede fått arealbegrensninger, ødelagt bruksareal og trusler om nye inngrep i reinbeiteområder, samtidig som de har fått krav om reduksjon i reintallet for å tilpasse seg det stadig skrumpende beitegrunnlaget.

Førdefjorden

Førdefjorden er en rein og fiskerik fjord som vil kunne ta stor skade av de enorme mengdene masse som skal dumpes i fjorden fra gruva. Hvert minutt, 24 timer i døgnet i 50 år skal det dumpes 11 tonn gruveavfall rett ut i fjorden, helt til et berg på 300 millioner tonn har endret landskapet under overflaten fullstendig.

– Dette vil drepe alt liv på havbunnen i deponiområdet, og massen vil kunne spres og påvirke store deler av fjorden. Våre fremste havforskere har lenge advart i sterke ordelag mot planene. Flere truede arter vil bli sterkt påvirket av utslippet som er midt i et viktig gytefelt for den truede kysttorsken. Det vil også ødelegge det eneste kjente gytefeltet for blålange i kystsonen.

SU går imot dumping av gruveavfall i Førdefjorden og krever at utslippstillatelsen blir trukket tilba vurder nytt, samt at driftsløyve ikkje vert gjeve.  Førdefjorden er nasjonal laksefjord og ein rik gytefjord med intakte økosystem. SU vil ivareta eksisterande, variert og nyetablert næringsliv i Sunnfjordregionen, i balanse med naturgrunnlaget, og sørge for at også komande generasjonar kan høste av ein rein og rik Førdefjord.

Del denne saken