Diskriminering kan anta ulike former, som for eksempel kjønnsdiskriminering, diskriminering basert på seksuell orientering, etnisk diskriminering, eller diskriminering på grunnlag av religion og tro. I lovens øyne skilles det mellom to typer forskjellsbehandling: direkte og indirekte. Direkte forskjellsbehandling refererer til situasjoner der en person blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Indirekte forskjellsbehandling omhandler tilsynelatende nøytrale bestemmelser, betingelser, praksiser, handlinger eller unnlatelser som likevel resulterer i at enkeltpersoner blir behandlet dårligere enn andre. Begge former for diskriminering er ulovlige i henhold til norsk lov, men dessverre oppstår slike hendelser likevel.
Diskriminerende strukturer er fremdeles en del av vårt samfunn, og viser seg ofte gjennom normer og ukultur. Det påvirker noen grupper i samfunnet, og hindrer dem i å delta på lik linje med andre. Vi ser gjennomgående i verden at kvinner ofte har lavere lønn, inntar lavere stillinger, er utsatt for økt sosial kontroll og kjønnsbasert vold. I tillegg viser en skremmende statistikk at 1 av 3 arbeidssøkere i Norge har opplevd å ikke bli ansatt på bakgrunn av sin innvandrerbakgrunn, og mange har opplevd det samme på en utdanningsinstitusjon. Dette er ikke tilfeldige hendelser, men reflekterer eksisterende strukturer og mønstre som må avvikles.
SU vil:
- Ha et samfunn fritt for diskriminering.
- At det innføres handlingsplaner mot rasisme i skolen.
- At politiet får mulighet til å bøtelegge hatefulle ytringer.