Bistand

SU mener at Norge må gjøre en aktiv innsats for å bedre vilkårene for mennesker som bor i land preget av nød. Det er også viktig for å løfte land ut av fattigdom, slik at de blir mindre avhengig av “hjelp” fra andre land og blir mer selvstendige.

SU mener at Norge må gjøre en aktiv innsats for å bedre vilkårene for landene i det globale sør. Utviklingspolitikken må først og fremst motvirke de maktforholdene og strukturene som skaper fattigdom, krig og miljøkriser, bidra til at ressurser blir jevnere fordelt, og legge til rette for at flere mennesker kan delta i samfunnet. Bistandens fremste oppgave er derfor ikke å direkte finansiere tjenester som helse, utdanning, mat eller infrastruktur til befolkningen i andre land, men å bidra til at fattige land selv kan finansiere sin egen utvikling, på egne premisser. For å få til dette bør vi bidra til å styrke statlige institusjoner som er underlagt demokratisk kontroll. Det vil være behov for økt bistand i årene som kommer, og bistanden må være både langsiktig og fleksibel. Det er stadig flere bistandsaktører, deriblant UD, som tar til orde for at det trengs mer penger til bistand. 

For at utviklingssamarbeidet skal lykkes med å dekke det humanitære behovet, er det avhengig av koordinering og kartlegging av den humanitære situasjonen og tiltak. Da kan organisasjonene prioritere mottakere etter behov. Mange bistandsytere bidrar med øremerking, dette låser midler sånn at de ikke tilpasses de faktiske behovene. Her går de nordiske landene foran i å bidra med kjernestøtte og frie midler. Om en større del av den totale bistanden blir omgjort til kjernestøtte kan en hindre at bistand brukes som brikke i internasjonalt spill. På denne måten kan bistandsprosenten rendyrkes i større grad og dekke humanitær nødhjelp, langsiktig utviklingsbistand, og globale fellesgoder som hovedsakelig kommer utviklingsland til gode.

SU vil at:

  • Norge  skal gi 2% av bruttonasjonalprodukt i bistand.
  • Bistand skal ha fattigdomsbekjempelse i utviklingsland som formål, derfor skal tiltak som ikke gagner utviklingsland særskilt tas ut av budsjettet og oppfyllelse av bærekraftsmålene. 
  • Norge skal i hovedsak avgi bistand i form av kjernestøtte.
  • Bistand ikke brukes som et utenrikspolitisk verktøy.
  • Bistand ikke brukes til å finansiere flyktninger i Norge.
  • Bruke et årlig uttak på 0,25% av oljefondet til klimafinansiering i tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet
  • Norge følger opp Paris-avtalens mål om at klimafinansiering ikke skal fortrenge bistand som går til fattigdomsbekjempelse
Del denne saken