Abortloven
Abortloven forble uendret i nesten 50 år, før en ny lov ble vedtatt 3. desember 2024. Den nye abortloven utvider grensen for selvbestemt abort til uke 18, tillater fosterreduksjon og legger opp til at kvinner skal få bedre veiledning og oppfølging. Selv om den nye abortloven er en historisk seier, er abortkampen langt fra over.
Hun bestemmer! Avskaff nemndene
Med den nye abortloven må man fortsatt møte i nemnd for å få innvilget abort etter uke 18. Det gjennomføres ekstremt få aborter etter uke 12. Det er ingen som velger en senabort fremfor en abort tidligere i graviditeten. Kvinner som må ta abort så sent i svangerskapet er kvinner som får vite at det er skade på fosteret eller at det er farlig å fortsette svangerskapet. Det er kvinner som allerede er i en sårbar og vanskelig situasjon, og som blir påført mer belastning av å måtte møte i en nemnd.
Mange kvinner opplever møte med abortnemnden som krenkende. Det er ikke noe man velger selv, men noe man blir pålagt for å kunne avbryte et svangerskap. Sosialistisk Ungdom kjemper for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Derfor vil vi avskaffe abortnemndene og tillate selvbestemt abort for kvinner, også etter 18. svangerskapsuke.
Høyresidas angrep på abortloven
Høyresida har gang på gang vist at de er villige til å ofre kvinners selvbestemmelse for politiske gjennomslag.
I 2015 sendte Høyres helseminister Bent Høie ut et høringsforslag om å la fastleger reservere seg mot å henvise kvinner til abort på bakgrunn av egne samvittighetshensyn. Regjeringen snudde etter enorme reaksjoner i befolkningen, men det ble tydelig at selv 40 år etter abortlovens inntog må kvinners rett til selvbestemmelse fortsatt forsvares.
I juni 2019 vedtok Høyre, Venstre, FrP, KrF og Senterpartiet de første innskrenkningene i abortloven siden 1978. Lovendringen sa at kvinner som har blitt uønsket gravide med to eller flere fostre må søke en nemnd for å få innvilget rett til fosterreduksjon, også før uke 12. Det finnes ingen helsemessige begrunnelser for hvorfor fosterreduksjon skal behandles annerledes enn andre aborter. Forslaget ble vedtatt til tross for sterke reaksjoner fra regjeringens lovavdeling, samt majoriteten av helsepersonell og eksperter på feltet. Det ser ut til at Venstre, Høyre og Frp utelukkende godtok innskrenkningen for å vinne frem andre saker i regjeringsforhandlingene.
Kvinners rett til å bestemme over egen kropp skal aldri være et politisk forhandlingskort.
Forebygging, ikke forbud
Kampen for å sikre kvinner bedre informasjon, tilbud og kvalitet på prevensjon går hånd i hånd med kampen for selvbestemt abort. Sosialistisk Ungdom kjemper for økt tilbud og kunnskap rundt særlig langtidsvirkende prevensjon (LARC). Opptil 8 av 100 kvinner blir gravide på p-piller i løpet av et år, mens mindre enn 1 av 100 blir gravide med spiral.
For Sosialistisk Ungdom er det viktig at alle kvinner i Norge får et godt helsetilbud, uansett hvor i landet de bor. Ansatte i skolehelsetjenesten, helsestasjoner for ungdom og annet helsepersonell må få informasjon og kursing i administrering av langtidsvirkende prevensjon.
Et hinder for mange jenter er at langtidsvirkende prevensjon er dyrt. Hormonspiral koster over 1000 kroner. Det er en stor engangsutgift mange kvinner ikke har råd til å betale. I dag får personer under 22 år økonomisk støtte til prevensjon fra staten, men SU mener at dette ikke er godt nok. Sosialistisk Ungdom ønsker å utvide denne ordningen til å dekke alle kostnadene for langtidsvirkende prevensjon.
SU vil:
- Avvikle nemndsystemet og utvide retten til selvbestemt abort, i tråd med retningslinjene til Verdens Helseorganisasjon.
- Bygge opp rådgivende tjenester i hele landet. Det skal være et frivillig tilbud for personer som har behov for oppfølging før og etter en abort.
- At gravide under 35 år også får tilbud om NIPT-test.
- Tilby abort i primærhelsetjenesten gjennom fastlegen og kommunehelsetjenesten.
- At det ikke skal være mulig å reservere seg fra å skrive ut abortpiller.
- Fjerne aldersgrensen på nødprevensjon i butikk (og bensinstasjon) slik at nødprevensjon blir mer tilgjengelig.
- At ansatte i ungdomshelsetjenesten, fastleger og gynekologer må få informasjon om og kursing i administrering av langtidsvirkende prevensjon.
- Øke statens subsidieordning slik at prevensjonsmidlene blir gratis for brukerne.