Klimarettferdighet

Klimakrisa er vårt tids største utfordring, og den er her nå. Denne sommeren har vi sett heterekorder, skogbranner og flom, og FN varsler klimakatastrofe om vi ikke klarer å halvere verdens klimagassutslipp i løpet av de neste ni årene. Det betyr at årets valg avgjør om Norge når klimamålene sine eller ikke, og at vi ikke lenger kan ha en regjering som vil forlenge oljealderen og nekte å anerkjenne Norges ansvar for å løse klimakrisa.

Vi har en klimakrise fordi noen tjener på den. I dag står bare 100 selskaper for 70 prosent av verdens klimagassutslipp, og på nummer 37 på denne lista finner vi det norske oljeselskapet Equinor. Det er ikke rettferdig at Equinor og andre olje- og gasselskaper tjener penger på å koke kloden mens verdens fattigste og vi som er unge blir nødt til å ta konsekvensene.

Som rikt, oljeproduserende land som har tjent seg søkkrikt på skyhøye utslipp har Norge et særskilt ansvar for å løse klimakrisa. Vi hadde trengt 3,4 jordkloder om alle i verden skulle forurenset like mye som en nordmann, og vi er verdens syvende største eksportør av utslipp fra forbrenning av olje og gass. Vi kan ikke lenger åpne nye oljefelt og lete etter mer olje. I stedet må vi fase ut oljenæringa innen 2030. Dette betyr at politikerne må ta ansvar og bruke statens økonomiske muskler til å sørge for en grønn omstilling som både er radikal og rettferdig, og som innebærer at man kutter utslipp i samråd med 1,5-gradersmålet.

I dagens system tjener noen få seg styrtrike på klimakrisa mens alle andre taper. Men slik trenger det heldigvis ikke å være. Vi trenger et system som setter mennesker og natur foran kortsiktig profitt – og vi må ut av olja og inn i framtida.