Kampen mot en fraværsgrense på 10 prosent ble ikke vunnet av politikere i dress, men av norske elever.
11. mai 2016 valgte tusenvis av elever å streike mot innføringen av regjeringens omtalte 10 prosent fraværsgrense.
En kynisk grense som forteller norske elever at det som gjør deg fortjent til en skoleplass etter grunnskolen, er ens evne til å ha et fravær under 10 prosent.
Kampen mot fraværsgrensen har vært utført av elevene selv. Det har vært norske elever som har stått på mot fraværsgrensen, og tatt oppgjøret i egne hender da elevers rettigheter ble nedprioritert av voksne politikere.
Det var dette initiativet, ene og alene, som til slutt sikret et flertall mot en 10 prosent fraværsgrense.
Arbeiderpartiet vendte elever ryggen
Etter Arbeiderpartiet stemte ned forslaget om 10 prosent fraværsgrense, kunne AUF stolt juble over hvordan moderpartiet sa seg enig med dem og landets elever, og satte ned foten.
Likevel, til tross for seks dager med jubel og ros, valgte storpartiet å snu brått i kampen en tirsdag ettermiddag. Partiet som sier de ønsker en skole som gir elever støtten de trenger for læring og utvikling, sa seg fornøyd med en fraværsgrense på 15 prosent.
En fraværsgrense både Arbeiderpartiet og AUF hevder ikke er så rigid, ettersom den tillater 5 prosent mer fravær før en elev kan kastes ut av skolen.
I lag med Høyre og Frp har Arbeiderpartiet vendt ryggen mot norske elever. Fraværsgrensen Arbeiderpartiet ønsker, bygger også på den kyniske ideen om at det er unødvendig å høre på hva elever selv ønsker.
Å kalle Arbeiderpartiets forslag en seier vil kun bidra til å gjøre kampen om en skole for alle om til en eneste ballkasting mellom Høyre og Arbeiderpartiet om hvem som er den verste når det gjelder å høre på elever.
En 15 prosent fraværsgrense vil fremdeles presse flere elever ut av skolen, og sette oppmøte over faglig kompetanse og psykisk helse.
Dropout-garanti
Fortvilelsen min er likevel ikke bare rettet mot AUF, som forsvarer moderpartiets fraværsgrense, og Arbeiderpartiet. Den er også rettet mot elever i den videregående skolen som sliter psykisk.
Mot de elevene som ikke har mulighet eller økonomi til å anskaffe legeerklæring hver gang psyken stritter imot. For de elevene som har sagt at de aldri hadde kommet seg gjennom tre år med skole dersom fraværsgrensen hadde eksistert da de gikk på videregående.
For alle elever som sitter inne med kompetanse, og som blir presset ut fordi de ikke har plettfritt fravær. Samtidig går frustrasjonen min ut til alle elevene som har kjempet mot en fraværsgrense, som Arbeiderpartipolitikere har valgt å dolke i ryggen.
Den norske skolen har allerede faretruende mange dropouts. I praksis vil fraværsgrensen uansett bli en dropout-garanti. Hva mener Stortingsflertallet dette skal tjene til?
Vet bedre enn karrièrepolitikere
En skole for alle skal innebære at det er skolesystemet som tilpasser seg elever, ikke omvendt. Sosialistisk Ungdom ønsker en skole som er tilgjengelig for alle, og er derfor mot enhver fraværsgrense som truer elever med å frata skoleplassen.
SU ønsker en videregående skole som lytter til elevene, fordi vi elever vet bedre enn karrièrepolitikere når det gjelder vår egen skolegang.
Kampen mot 10 prosent fraværsgrense ble vunnet av elever som streiket. Den ble ikke vunnet av politikere i dress, men norske elever som sto sammen mot en rigid fraværsgrense, og på samme måte skal vi fortsette å kjempe mot den kyniske fraværsgrense.
Maria Bonita Igland
Feministisk leder