Våpenhvile – men ikke hvile fra ulovlige bosetninger og folkerettsbrudd
Denne uka fikk man endelig på plass en våpenhvile mellom Israel og Hamas etter flere hundre palestinere, deriblant 65 barn, ble drept i angrep mot Gaza-stripen. Om våpenhvilen overholdes, kan palestinerne føle seg litt tryggere. Men det kan ikke ses på som noen slutt på undertrykkingen det palestinske folk opplever.
Det palestinske folket lever fortsatt under en brutal israelsk okkupasjon som innebærer tydelige brudd på både folkeretten og menneskerettighetene. Israelske bosettere fortsetter å bygge ulovlige bosetninger på Vestbredden med den israelske statens velsignelse, Gaza er fortsatt under en brutal blokade, og flere tusener har mistet hjemmene sine etter angrepene de siste ukene. Situasjonen er uholdbar og kan blusse opp når som helst.
Hvorfor må Norge anerkjenne Palestina?
Mangelen på en varig, fungerende løsning mellom Israel og palestinske styresmakter knytter seg til mangelen på anerkjennelse av en palestinsk stat. Dette er det flere grunner til:
- 1. Målet om en tostatsløsning har ligget tydelig til grunn for fredsforhandlingene mellom Israel og palestinske myndigheter, blant annet i forbindelse med Oslo-avtalene fra 1993 og 1995. Israel har imidlertid aktivt motarbeidet en slik løsning blant annet gjennom fortsatt okkupasjon og bygging av ulovlige bosetninger.
- 2. Reelle fredsforhandlinger må innebære en at partene er likestilt som rettssubjekter. I dag har Palestina kun observatørstatus i FN og mangler anerkjennelse fra en rekke land, deriblant Norge. Dette gjør palestinske selvstyremyndigheter til en svakere part i eventuelle forhandlinger.
- 3. Mangelen på anerkjennelse og en tostatsløsning splitter palestinerne og gjør, sammen med ulovlig okkupasjon og blokade, det vanskeligere å utøve myndighet fra palestinske selvstyremyndigheters side. Dette tjener Israel på og forhindrer at palestinerne kan opptre samlet ved forhandlingsbordet.
- 4. Mangelen på en palestinsk stat og observatørstatusen i FN er et spøkelse fra kolonitiden. Etter å ha vært et mandatområde under Storbritannia mellom 1923 og 1947 fikk Palestina aldri den selvstendigheten andre kolonier fikk etter andre verdenskrig.
Norge må derfor vise solidaritet med det palestinske folket og anerkjenne Palestina som en egen stat. Slik kan vi både hjelpe palestinerne med å oppnå uavhengighet og selvstyre for seg selv, og legge grunnlaget for en reell fredsprosess som fungerer på lang sikt.
Sverige har anerkjent – norske regjeringen nekter
Norge vil ikke stå alene dersom vi går inn for å anerkjenne Palestina som stat. Blant FNs 193 medlemsland anerkjenner hele 136 av dem Palestina, og en av de er vårt naboland Sverige. Norge kan ikke være blant de resterende 57 landene som gjør at Palestina fortsatt kun har observatørstatus i FN. Det fungerer kun som en bremsekloss for en etterlengtet fredsprosess der Israel og Palestina ses på som likeverdige parter. I dag kan Israel gjennom okkupasjonen og sitt enorme maktovertak sette premissene for eventuelle fredsforhandlinger og splitte det palestinske folket.
Dagens regjering nekter å anerkjenner Palestina som stat. Tvert i mot, regjeringen tar side med okkupanten Israel. I regjeringsplattformen står det at Norge skal «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel». Slik legitimerer Norge apartheid. Det er flaut.
Vi i SU krever at en ny regjering til høsten må anerkjenne Palestina som stat og boikotte Israel!