Gratulerer med dagen kamerater.
1.mai er kanskje den fineste dagen i hele året. For det er en dag som er dedikert til fellesskapet, til kameratskapet og til kampen for en bedre verden.
Og det er i tider som dette at det nettopp blir synlig at arbeiderbevegelsen representerer et fellesskap av interesser.
Et fellesskap som handler om at folk vil ha et samfunn der de som arbeider får lønn som fortjent, anstendige arbeidsforhold og et samfunn der vi tar vare på hverandre.
Da er det også en viktig erkjennelse at det er en kampdag. Fordi lønn som fortjent, anstendige arbeidsforhold og et samfunn der vi tar vare på hverandre kommer ikke av seg selv. Det er ikke noe vi har fått. Det er noe folk har kjempet i generasjoner for.
1.mai er den viktigste dagen for å markere de seirene vi har vunnet og de kampen vi fremdeles kjemper.
Under koronasituasjonen blir de kampene tydeligere. Fordi selv om folk sier det. Så sitter ikke alle i samme båt. Helsearbeiderne, butikkarbeidere og renholdere jobber for harde livet, bedrifter roper etter fellesskapet og krisepakker, mens enkelte velger å ta ut store utbytter fra de samme arbeidsplassene. Det er ikke solidaritet.
Når Norske skog 13. april permitterer nærmere 200 ansatte og dagen etterpå tar eierne 286 millioner i utbytte da blir det tydelig at det er en interessekonflikt mellom dem som arbeider og de som eier. Derfor står vi sammen med fagbevegelsen, organisere oss på arbeidsplassene og jobbe for at de som faktisk skaper verdiene skal høste gevinsten av dem.
Og vi skal ikke bare klappe for de som holder hjulene i gang vi skal jobbe for at de får hele stillinger, gode arbeidsvilkår og enn lønn som står mer i stil med viktigheten av deres arbeid.
Det er også i tøffe tider vi ser at arbeidslivet er tøft for veldig mange.
Jeg er stolt medlem av Handel og kontor, og føler meg tryggere på grunn av det.
Men kun én av fire ungdommer i arbeid er fagorganiserte.
Det du ikke vet, kan du ha vondt av. Og jeg synes det er veldig rart at jeg etter tretten år på skolen ikke har lært noe om lovverket som skal beskytte meg de neste 50 årene i livet mitt.
Om sommeren er LOs sommerpatrulje ute og besøker flere tusen bedrifter for å undersøke arbeidsforholdene til sommervikarer. De dokumenterer at det er brudd på arbeidsmiljøloven på nesten halvparten av arbeidsplassen. Dette er fordi arbeidsgivere utnytter unge som ikke kjenner til rettighetene sine fordi de er ferske i arbeidslivet.
Vi i Sosialistisk Ungdom synes det er forkastelig at politikerne lar oss unge bli utnyttet på den måten, og vi krever opplæring i faglige rettigheter inn i skolen.
Dette forslo SV på stortinget, men en samlet høyreside stemte det ned.
Vi trenger et trygt arbeidsliv for alle, ikke bare halve befolkningen. Skjevfordelingen av makt i arbeidslivet truer kvinners rettssikkerhet. Gjennom Metoo-opprøret så vi det i kulturbransjen, blant leger, i brannvesenet og på universitetene våre.
Vi har en lang vei å gå før vi oppnår likestilling i arbeidslivet. Kvinner som står opp mot seksuell trakassering risikerer å miste karrièremuligheter. Over en tredjedel av alle norske kvinner jobber deltid. Og hvor lett er det å varsle når du er avhengig av jobben for å betale husleia?
Likestillingen har ikke gått for langt, den har fremdeles en lang vei å gå. Derfor er det viktige feministiske kamper å kjempe for faste og hele stillinger, et forutsigbart arbeidsliv og en lønn å leve av!
Jeg drømmer om et samfunn der det er små økonomiske forskjeller og store muligheter for alle.
I dag blir noen født med sølvskje i munnen, og noen blir født med ikke bare sølvskje, men med ferrari, champagne, og et lakseselskap til en verdi av 27 milliarder.
Når regjeringen fjernet arveavgiften så var det å be om økte forskjeller. Det var å si at det skal bli viktigere hvilken familie du er født inn i enn hvor stor innsats du gjør i livet.
Dersom vi skal få gjort noe med ulikheten i Norge så må vi tørre å ta et oppgjør med arveeliten.
Det er absurd at det finnes milliardærer i Norge som er yngre enn meg.
2/3 av de hundre rikeste i Norge er arvinger. Deres rikdom står som en provokasjon mot alle dem som arbeider hardt hver eneste dag.
For det er merkelig at bussjåføren, sykepleieren og til og med trygdemottakeren må betale skatt på inntekten sin, men om du arver noen hundretalls millioner så skal du få de skattefritt.
Det er en konflikt i samfunnet mellom dem som har mye og dem som har lite. Og vi skal være så ærlige å si at noen taper på vår politikk. Rimi Hagen som gir millioner til Høyre sin valgkamp, og klager over at det er vanskelig å være rik i Norge, han kommer til å tape på vår politikk. Gustav Magnar Witzøe en av Norges aller rikeste, som har arvet milliarder uten å ha jobbet for dem, han kommer til å tape på vår politikk.
Men de aller aller fleste, de som står på hver dag for fellesskapet, de som har falt utenfor og kanskje trenger et sikkerhetsnett til å ta dem imot, dem som startet bak startlinjen i livet og ikke har de samme mulighetene i samfunnet. De vinner på vår politikk.
Mens noen tjener penger på arv, tjener andre penger på å ødelegge vår felles klode. Verdens klimagassutslipp er stadig skremmende høye. Kun 100 selskaper står bak 71 prosent av utslippene.
Da er det åpenbart at noe er alvorlig gale med dagens rå kapitalisme. Som setter grådighet etter penger over folk og klimaet.
Vi trenger systemendringer – ikke klimaendringer.
Titusenvis av unge har tatt til gatene for å streike. Og vi i SU har streiket med dem.
Samtidig kaller Erna Solberg klimakrisen vår tids største utfordring, men fortsatt kaster Erna penger etter oljeselskaper for leite etter ny olje. Når vi vet at den må bli liggende om vi skal løse klimaproblemet.
Vi må gjøre omstillinger verden aldri har sett maken til. Men er det noen som kan bygge samfunn så er det venstresiden. Vi har verdens reneste aluminium, verdens beste silisium. På norske verft produseres og eksporteres allerede klimaløsninger i verdensklasse.
Vi må bruke de verktøyene vi har og stille strenge krav til næringen slik at de utvikler løsningene vi trenger. Gjennom fellesskapet kan den aktive næringspolitikken lage fremtidens grønne arbeidsplasser.
Høyresiden synes ofte det er skummelt når vi snakker om å bruke fellesskapet for å utvikle næringer og arbeidsplasser. Men sosialisme er ingenting å hisse seg opp over. Det har vært nøkkelen til å gjøre Norge til et av verdens beste land å bo i.
Da vi bygget ut oljen brukte vi staten. Da vi bygget ut vannkraft brukte vi staten, og nå er regnet noe av det mest lønnsomme vi har.
Vi skal ut av oljen og inn i en grønn fremtid og vi skal gjøre det sammen.
Så er 1. mai en dag for internasjonal solidaritet. Det er rekordmange mennesker på flukt i verden i dag. Og over halvparten av dem som flykter er barn. Og når verden stenger ned må vi hindre at solidaritet gjør det samme.
Derfor må vi stille opp for verdens flyktninger, for barna i den overfylte Moria-leiren i Hellas og menneskene som reiser for å hjelpe.
Vi er ikke oss selv nok, vi kan gjøre mer. Det er ikke enten eller. Vi må hjelpe mer i nærområdene, vi må ta imot flere kvoteflyktninger og vi må hjelpe barna i den overfylte Moria-leiren.
Derfor vil jeg oppfordre til å gi penger til Dråpen i havet som jobber med å gi umiddelbar hjelp til flyktninger. Mens det politiske Norge er preget av et politisk spill om å ha strengest mulig flyktningpolitikk er dette en organisasjon som lyser av solidaritet og humanitet
I tillegg ser vi at sivilsamfunn over hele verden er under angrep av regimer som bruker koronasituasjonen som påskudd for å kvele demokratiet. Som angriper kvinners rett til abort, som angriper organisasjonsfriheten og angriper selve demokratiet.
Derfor håper jeg du også vil støtte norsk folkehjelp sin innsamlingsaksjon. Stopp smitten – ikke demokratiet.
Kamerater, det er knapt hundre år siden 8 timersdagen ble vedtatt. Det var en lang og ekstrem kamp mot et ganske utopisk mål.
Vår kamp for et sosialistisk samfunn, der vi setter mennesker i stedet for profitt i sentrum. Det er et ganske ambisiøst mål.
Og av og til trenger vi en påminnelse på at vi kan vinne store kamper.
Verden skapes av mennesker og den kan endres av mennesker.
-Vi trenger ikke å leve i verden der en av ti lever i sult mens vi produserer mat for flere mennesker enn det fins på kloden.
-Vi trenger ikke å leve i et samfunn der vi stadig åpner nye oljefelt når vi vet at vi ikke kan åpne noen dersom vi skal løse klimaproblemet.
-Vi trenger ikke å kutte i fellesskapet selv om høyresiden vil det. For det mangler ikke på penger i samfunnet det mangler på rettferdighet.
Uten luft kan man bare leve noen sekunder, uten vann kun noen dager og uten mat kun noen uker. Men uten visjoner kan selv politikere leve et helt liv. Og er det noe som skiller SV fra de andre partiene er at vi har visjoner.
Sammen skaper vi et bedre samfunn
Vi vet at et rettferdig samfunn er mulig!
Det er vanlige folk som endrer verden.
Etter syv år med høyrestyre har vi en del å endre.
Men den kampen skal vi vinne.
God kampdag
God feiring
God 1.mai