Byråkrater i Brussel eller arbeidsfolk i Norge?

Synes AP-ledelsen EØS-avtalen som den er i dag med tilhørende trusler mot arbeidsfolks rettigheter og fri flyt av kriminalitet over grensene er viktigere enn regjeringsmakt? For oss kan det se slik ut.
Båret frem av grasrota i fagbevegelsen og medlemmer i arbeiderpartiet, SV og SP, har vi de siste månedene sett en ny og vitaliser debatt om Norges formelle tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Debatten har tiltatt i styrke fordi mange tillitsvalgte ser hvordan EØS- avtalen i praksis truer opparbeidede rettigheter i arbeidslivet og er bekymret for fremtiden til den norske modellen.
I en slik situasjon er det svært beklagelig å se at ledelsen i Arbeiderpartiet som vanlig tyr til bølletaktikker og skremselspropaganda for å tie i hjel en debatt som har utgangspunkt i høyst reelle forhold på norske arbeidsplasser.  Når sentrale AP-folk går ut og krever at de av oss som ønsker en tilknytning til EU som setter arbeidsvilkår i første rekke skal holde kjeft for ikke å true regjeringssamarbeidet snur de i virkeligheten problemstillingen på hodet. Det ledelsen i arbeiderpartiet må spørre seg er om EØS-avtalen som den er i dag med tilhørende trusler mot arbeidsfolks rettigheter og fri flyt av kriminalitet over grensene er viktigere enn regjeringsmakt. For oss kan det se slik ut.
For Sosialistisk Ungdom er det enkelt å se hvor lojaliteten ligger i valget mellom en uhellig allianse av pamper i Arbeiderpartiet og byråkratier i Brussel og arbeidsfolk i Norge. Vi krever en regjering er krystallklar på at det er viktigere å verne om retten til faste ansettelser, tariffavtaler og solide lønns- og arbeidsvilkår enn å tekkes stadig nye regelverk fra EU. Vi mener også at det er et demokratisk problem at Arbeiderpariledelsen forsøker å tie i hjel den stemmen som kommer fra tusenvis av tillitsvalgte i hele landet. Det er veldig mange i Norge som mener at EØS-avtalen er dårlig for Norge og dårlig for arbeidsplassene. Det er et syn som fortjener politisk debatt, ikke bare sosialdemokratiske hersketeknikker. Ikke minst er det et syn som fortjener politisk representasjon. I en tid hvor alle synes å være mer opptatt av å strategisk forlate egne synspunkter for å tekkes en hypotetisk sentrumsvelger, velger vi å kompromissløst stille oss på arbeidsfolks side. Det vil tilsi at EØS-kua stilles på slakterbenken.