Pugging og testing
Dagens A4-skole ser ikke hele mennesket. Ingen er god på alt, og mange faller utenfor når alt vi bedømmes på er hvor flinke vi er til å pugge. Et ustanselig press av testing og prøver fører til usunt stress hos elevene. Faktisk er skolerelatert stress den største årsaken til at ungdommer er stresset i dag. Dessuten er det helt meningsløst at elever skal måtte pugge quizfakta til masse prøver, for å så glemme det de har pugget uken etter prøven. Dette er en dårlig måte å lære på. SU vil at skolen skal fokusere på læring, ikke meningsløs pugging. SU kjemper for en skole som ser mer enn bare testresultater og som verdsetter det hver og én er god på. Elevene bør selv få makten til bestemme hvor mange prøver det skal være i løpet av en uke, og skolen må fokusere mer på at eleven får lære fagstoffet skikkelig på en inspirerende måte.
Eksamen
Å slite seg gjennom eksamen i en svett gymsal og knote ned læresetninger man har pugget dagen før, ligner ikke på noe man møter i arbeidslivet. Eksamensordningen gjør at én dag kan ødelegge et helt år mer arbeid. Eksamen er å spille lotto med elevenes fremtid. Fem timer i en svett gymsal kan i verste fall avgjøre om du kommer inn på drømmestudiet ditt eller ikke. Det er merkelig at eksamenskarakteren din fra noen timers arbeid har like mye å si som en standpunktkarakter med ett års arbeid. Hvis du har en dårlig dag på eksamensdagen kan du få et dårlig resultat som ødelegger karaktersnittet for å komme inn på høyere utdanning. Vi i SU vil sikre elevenes rettssikkerhet ved å gi elevene muligheten til å heller jobbe jevnt og trutt med faget, og levere en såkalt mappe til vurdering hos en ekstern sensor. På denne måten vil ikke dagsform avgjøre resultatet, og eleven får vist det den faktisk kan. Dette kan være en rettferdig vurderingsform som gir flere elever muligheten til å lykkes.
Sosialistisk Ungdom krever:
- At eksamen på videregående erstattes med et prosjekt som drives frem gjennom hele året
Flere og bedre lærere
Hvor mange ganger har du opplevd at du rekker opp hånden, for å så ikke få hjelp av læreren? Dessverre er du ikke alene. Alt for mange elever opplever hver eneste dag at læreren ikke har tid til å hjelpe dem. Dette er ikke nødvendigvis lærerens feil. Problemet er at klasserommene er overfylte og at lærerens hverdag blir detaljstyrt. SU kjemper for at det skal være maks 15 elever per lærer på barneskolen og maks 20 elever per lærer på ungdomsskolen og i videregående for å sikre at læreren har tid til å hjelpe hver enkelt elev.
I tillegg til dette må læreren få tid til å være lærer. Vi vil heller at læreren bruker tid med elevene og i klasserommet, i stedet for å kaste bort tid på nasjonale prøver og andre byråkratiske oppgaver. Derfor vil vi innføre en tillitsreform i skolen, for å gi tilliten tilbake til lærerne.
Skolen reproduserer sosiale forskjeller
Skolen i dag reproduserer sosiale forskjeller. Hvis foreldrene dine har høyere utdanning er det stor sannsynlighet for at du gjør det samme. Men hvis foreldrene dine har lavere utdanning er det stor risiko for at du faller ut av skolen. Dette er fordi skolen ikke klarer å se hver enkelt elev eller tilpasse opplæringen til den enkelte. Det gjør at mange elever er avhengige av foreldrenes hjelp for å gjøre det godt i den norske skolen. Lekser er en av mange måter sosiale forskjeller kan gå i arv, fordi hvis eleven ikke har foreldre som kan hjelpe med leksene kan det føre til at eleven lærer mindre.
Skolen er ikke gratis i dag. Noen elever blir bedt om å betale for å dra på skoletur, selv om dette er i strid med opplæringsloven. Når elevene begynner på videregående skole dekker ikke stipendet de faktiske utgiftene som går til utstyr. Særlig på yrkesfag kan elever måtte punge ut med mange tusen kroner for kniver til kokkeopplæringen eller sikkerhetsutstyr til elektrolinjen. Hvis man ikke har foreldre med god råd er man avhengig av å ha en ekstrajobb i tillegg til skolen for å ha råd til skolen. Dette er grovt urettferdig, og gjør at bare dem som har mye penger får muligheten til å lykkes. Sånn kan det ikke være. Vi vil fjerne lekser, gi læreren tid til å se hver enkelt elev og sikre at skolen er gratis for alle.
Sosialistisk Ungdom krever:
- At lekser fjernes
- At skolen skal være gratis for alle
- At det skal innføres et makstak på 15 elever per lærer i barneskolen og maks 20 elever per lærer i ungdomsskolen og på videregående skole
Skolehelsetjeneste
Flere unge sliter med psykiske plager enn før, og under pandemien har det vært en økning i henvisningene til BUP. Samtidig opplever mange at det tar lang tid å få hjelp. Den psykiske helsen er en del av helsen vår, akkurat som den fysiske. Psykisk helse må bli tatt på alvor, og alle må få den hjelpen de trenger. Hele samfunnet tar det for gitt at man skal få hjelp med en gang man brekker et ben, men det gjelder ikke hvis du trenger psykisk helsehjelp.
Lenge før pandemien traff har tallene vist oss at flere og flere unge sliter med psykiske problemer. Og etter å ha levd med sosial nedstengning i et år risikerer vi å få en psykisk helsekrise. Det er på tide at psykisk helse får oppmerksomheten, midlene og handlekraften som må til for at vi får tilbudet og behandlingen vi trenger når vi trenger den!
Nesten 3 av 10 jenter på VGS har et høyt nivå av depressive symptomer. Det har vært 21 % økning i henvisninger til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) det siste året (fra mars 2020 til mars 2021). Ungdom henvist til BUP for spiseforstyrrelser har økt med nesten 50% i 2020. En studentundersøkelse som heter SHOT viser at over 40 % av studenter sliter alvorlig psykisk, og over 50 % føler seg ensomme.
Vi i SU krever at unges psykiske hele blir tatt på alvor! Regjeringspartiene sier at de har gitt mange millioner kroner til skolehelsetjenesten. Problemet er at det ikke gis nok, og at pengene ikke når frem. Elevene møter stengte dører hos helsesykepleier, og mange får ikke den hjelpen de trenger og har krav på.
Sosialistisk Ungdom krever:
- Et løft for psykisk helse og skolehelsetjenesten
Fleksibel skolehverdag
SU kjemper for å gi makt til eleven. Elevene må selv i større grad få bestemme over egen skolehverdag. Elevmedvirkning er helt avgjørende for at skolen skal være engasjerende og lærerik. Elevene må få være med å påvirke hvilke fag som skal tilbys på skolen, hvordan timeplanen skal se ut og skoleledelsen må lytte til elevrådet.
En måte å sikre fleksibel skolehverdag er gjennom en fleksitidsordning. Dette har blant annet eksistert på Olsvikåsen videregående skole i Bergen. Der fikk elevene lov til å jobbe med skolearbeid etter skoletid. Timene elevene brukte på å jobbe i fleksitiden fikk de lov til å trekke fra vitnemålet, forutsatt at det var gyldig fravær. Denne ordningen ble skolen tvunget til å fjerne da Høyre og Arbeiderpartiet sin rigide fraværsgrense ble innført.
SU ønsker en skolehverdag som setter læring høyere enn pugging, og et opptakssystem som ser elever for det de er gode på. SU skal også kjempe mot dagens fraværsgrenser og for fleksitid i skolen, fordi det er viktig at kompetanse teller mer enn fravær.
Sosialistisk Ungdom krever:
- At elevene får reell makt og innflytelse til å bestemme over egen hverdag
- At fraværsgrensen fjernes
- At det innføres ordninger for fleksitid i skolen
Nytt opptakssystem
I dag er det gjennomsnittskarakterene fra videregående skole som avgjør om du kommer inn på høyere utdanning. Vi har lenge kjempet for et nytt opptakssystem til høyere utdanning hvor de relevante karakterene vektes mer. Det bør ikke være slik at en femmer i gym hindrer drømmen om å bli psykolog, en firer i matte hindrer drømmen om å bli norsklærer eller en treer i spansk hindrer din drøm om å bli ingeniør. Hvis man skal bli psykolog bør heller psykologi-karakteren telle mer. Og mattekarakteren bør telle mer om man vil bli ingeniør. Ved å endre opptakssystemet vil det bli mer rettferdig, og flere vil få muligheten til å komme inn på sitt drømmestudium.
Sosialistisk Ungdom krever:
- Et nytt opptakssystem for høyere utdanning som vektlegger relevante karakterer
Sosialistisk Ungdom krever:
- At skolen fokuserer på læring, ikke meningsløs pugging
- At elevene får reell makt og innflytelse til å bestemme over egen hverdag
- Et nytt opptakssystem for høyere utdanning som vektlegger relevante karakterer
- At eksamen på videregående erstattes med et prosjekt som drives frem gjennom hele året
- Fjerne fraværsgrensen
- En lærertetthet på maks 15 elever per lærer i barneskolen og maks 20 elever per lærer i ungdomsskolen og videregående skole
- Et løft for psykisk helse og skolehelsetjenesten