Sexkjøpsloven (kjøp og salg av sex)

Bilde: lamuk_lamuk

Sexkjøp i Norge

Majoriteten av de som kjøper sex er menn. I en spørreundersøkelse fra 2010 kom det frem at omtrent 13% av norske menn hadde kjøpt sex minst én gang. I følge Sex og Samfunn oppgir mange menn ensomhet, behov for nærkontakt og nysgjerrighet, samt at de synes det er lettere å kjøpe sex enn å bruke tid på å sjekke opp kvinner, som årsaker. Noen føler skam over å kjøpe sex. Mange forsøker å rettferdiggjøre sexkjøp med at kvinner som selger sex gjør det frivillig og ikke er ofre for menneskehandel, mens andre er bevisste på at de bidrar til å opprettholde systemet og oppsøker hjelpetjenester for å prøve å slutte med sexkjøp. 

Sexkjøpsloven og hallikparagrafen

En av målsetningene med sexkjøpsloven var å endre normer og holdninger, blant annet ved å flytte stigmaet ved prostitusjon fra selger til kjøper. Siden Sverige vedtok sexkjøpslov i 1999 har det skjedd merkbare endringer. En spørreundersøkelse fra 1996 viste at 32% støttet et forbud mot sexkjøp, men siden loven ble innført har tallet økt til 70%. Likevel ser vi at det er langt flere kvinner enn menn som støtter forbud.

Det er utfordringer ved hvordan §315 i straffeloven om hallikvirksomhet, ofte kalt hallikparagrafen, håndteres i dag. Hallikparagrafen forbyr å leie ut lokaler som skal brukes til prostitusjon. I praksis betyr dette at de som selger sex er nødt til å dra hjem til kunden og utsette seg selv for enda større risiko. Loven gjør også at mennesker som selger sex ikke tør å melde ifra til politiet ved vold- og overgrepsepisoder i eget hjem i frykt for å miste hjemmene sine. Vi har også sett at kvinner som selger sex og leier en leilighet sammen blir tatt for hallikvirksomhet.

Løsninger

De som havner i prostitusjon har mange ulike utfordringer. Mange av de har ikke oppholdstillatelse, som gjør det vanskelig å skaffe seg jobb. Dårlige språkkunnskaper gjør det enda vanskeligere, i tillegg til en mangelfull CV. Å komme seg inn på arbeidsmarkedet i et nytt land er vanskelig av mange grunner, og det er enda vanskeligere når det er stor sannsynlighet for at man har traumer. Derfor er det viktig å gjøre det enklere å få oppholdstillatelse for de som har havnet i prostitusjon.

Mennesker som anmelder sine bakmenn kan søke asyl dersom de vitner i retten. Trusler mot en selv og familien i hjemlandet gjør at mange vegrer seg for å anmelde. I dag får disse menneskene en seks måneders refleksjonsperiode for å avgjøre om de vil anmelde. Kravet om domfellelse mot bakmannen og rettens beviskrav gjør at de fleste som anmelder ikke får asyl og havner i en verre situasjon enn før de varslet politiet.

Hjelpetiltak som Nadheim og ProSenteret tilbyr språkkurs, helsehjelp, samtaler og juridisk rådgivning. Dette hjelper mange, og et godt lavterskeltilbud er utrolig viktig. Dette er mennesker i en svært sårbar situasjon, og det de trenger hjelp til varierer. En stor utfordring for mange er å finne et sted å bo.

Noe av det viktigste man kan gjøre for de som har havnet i prostitusjon er å identifisere dem slik at man kan hjelpe dem videre. Dette er vanskelig grunnet stor mangel på kunnskap og ressurser blant fagfolk. I følge studien «Veien ut av prostitusjon» opplyser helsepersonell om at de svært sjeldent spør om noen er i prostitusjon selv om de har sterke mistanker. Dette er fordi de ikke har nok kunnskap, og ikke vet hvordan de skal behandle det videre dersom de får et ja. Politiet sier selv at de verken har nok kunnskap eller ressurser til å ta prostitusjons-spørsmålet på alvor, og det finnes heller ingen ordentlige tilbud for å hjelpe de som er i prostitusjon og vil ut av det. Det blir derfor vanskelig å etterforske når det er mistanke om menneskehandel. Et viktig steg i riktig retning er altså å formidle kunnskap til helsevesen og politi, slik at de både kan kjenne igjen og vite hvordan de skal handle i møte med de som er i prostitusjon. 

Sosialistisk Ungdom krever at:

  • sexkjøpsloven styrkes.
  • det bevilges mer penger til politiet og helsevesenet, som skal brukes i møte med de i prostitusjon.
  • det bevilges mer penger til etterforskning av hallikvirksomhet og menneskehandel.
  • kommunene oppretter flere botilbud for mennesker i prostitusjon i refleksjonsperioden.
  • mennesker i prostitusjon får oppholdstillatelse, dersom faginstanser som ROSA mener de er utsatt for prostitusjon.
  • at ROSAs vurdering av om noen er utsatt for menneskehandel legges til grunn i UDIs behandling av asylsøknader, slik at ofre for menneskehandel ikke risikerer utsendelse dersom politiet henlegger anmeldelsen av bakmenn.
  • lavterskeltilbud som Nadheim og ProSenteret styrkes, og at det opprettes flere tilbud i andre byer.
  • politiet ikke oversender informasjon om manglende oppholdstillatelse til utlendingsenheten når en person anmelder vold eller voldtekt, eller for mennesker i refleksjonsperioden.
  • politiet skal alltid ha med seg en sosialarbeider i møte med mennesker i prostitusjon.
  • det opprettes flere tilpassede jobbtiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon.
  • det opprettes tilpassede utdanningstiltak for å hjelpe mennesker ut av prostitusjon.
  • eskortesider blir forbudt og at det opprettes en nettblokade som hindrer tilgang til disse sidene.
  • det aktivt jobbes for å utjevne maktbalansen mellom kvinner og menn for å forebygge maktmisbruk i form av for eksempel sugar dating
  • markedsføringslovens paragraf §2 God markedsføringsskikk håndheves og benyttes for å slå ned på reklamer for sugar dating.
Del denne saken