Kjønnsbalanse i akademia
I en rekke ulike utdanninger er menn og kvinner fordelt svært ujevnt, i tråd med tradisjonelle kjønnsroller. Denne kjønnsubalansen på ulike fagområder har vedvart over tid, og kan ved første øyekast oppfattes som «naturlig». Det er spesielt noen fag hvor dette skillet er veldig synlig. Naturvitenskapelige fag har eksempelvis en prosentandel av menn på 66%, mens nesten 8 av 10 studenter som tar helse- og omsorgsyrker er kvinner.
Selv om kvinner utgjør så mye som 60% av studentene i høyere utdanning, skjer det oppover i hierarkiet en omordning av kjønnsbalansen. I professorstillinger er fremdeles under en av tre kvinner. Vi ser på radikal kvotering som mulig verktøy for å jevne ut kjønnsbalansen.
SU vil:
- At institusjonene skal vurdere radikal kvotering og kjønnspoeng som mulige virkemidler på studier hvor kjønnsbalansen er skjevere enn 30/70, dette spesielt i yrker hvor kjønn er mer relevant.
- Ha et aktivt kjønnsperspektiv på vgs-besøk/utdanningsmesser, samt for utdanningsrådgivere på vgs og ungdomsskolen. Promotere utdanningsretninger til kjønn som er dårlig representert, ved eks. jentedager.
- Oppfordre kvinner til å søke professor- og stipendiatstillinger, da vi trenger flere kvinner som forbilder i akademia.
- At radikal kvotering bør vurderes i ansettelser hvor et kjønn er sterkt underrepresentert (f.eks. ved overvekt av menn i professorstillinger)
Kvinner på pensum
Gjennom tidene har kvinner systematisk blitt visket ut av historien, selv om de representerer halve verdens befolkning. Deres arv og innflytelse blir ennå ikke godt nok anerkjent på pensum. SU ønsker å sikre kjønnsperspektiver og kvinnelige rollemodeller.
SU vil:
- At minst 40 % av pensumbidragene er skrevet av kvinner
- At de mange, viktige kvinnene som har blitt visket ut av historien skal anerkjennes for deres innflytelse og arv.
- At alle studieprogram skal integrere kjønnsperspektiv i fagene, og ha et mer interseksjonelt pensum. Dette vil gi en større forståelse for det komplekse samfunnet vi lever i.
Seksuell trakassering og diskriminering
På utdanningsinstitusjonene er det ikke er plass for diskriminering eller undertrykkelse på bakgrunn av kjønn, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn. Enhver student har rett til å føle en trygghet gjennom inkludering av sosial tilhørighet i undervisningen. Det kan være stor maktforskjell mellom studenter og professorer, de vitenskapelige ansatte har derfor særlig ansvar for å opptre rollebevisst. Det kan ikke være sånn at studenter må bytte studie eller emner for å ha en studiehverdag uten diskriminering. Gode rapporteringsmekanismer er helt avgjørende. Studenter må tas på alvor, og det må være ha god informasjon om varslingssystemene som finnes.
For at akademia og studentorganisasjoner skal være en trygg institusjon for alle, må det eksistere et godt regelverk og gode retningslinjer mot seksuell trakassering. Det er særlig mange studentorganisasjoner som har alkoholtunge arrangement utenom vanlig arbeidstid, der det forekommer mange tilfeller av seksuell trakassering og overgrep. Institusjonene og samskipnadene må også tilby bistand til studentorganisasjoner i deres arbeid mot seksuell trakassering og overgrep.
SU vil:
- At alle universiteter og høyskoler skal ha varslingssystemer for diskriminering og seksuell trakassering, og bedre informasjon rundt de som allerede eksisterer.
- Alle studenter må få informasjon om hvordan man varsler om seksuell trakassering på sitt studiested på introduksjonsmøtet på starten av studiet.
- Undervisningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal bistå studentorganisasjoner veiledning i hvordan man lager gode retningslinjer, jobber forebyggende for å hindre seksuell trakassering og diskriminering, samt bistå faglig med å håndtere eventuelle personsaker og varsler.