Høyere utdanning internasjonalt
Antall studenter øker mer i Europa enn det gjør i Afrika sør for Sahara, til tross for at Europa hadde den høyeste prosenten i utgangspunktet. Dette viser at det er et enormt behov for studieplasser i det globale Sør. En bredere tilgang til høyere utdanning burde ikke gå på bekostning av kvaliteten på universitetene.
Vi har også sett en økning i semesteravgiften på både offentlige og private utdanningsinstitusjoner mange steder i verden. “Garasjeuniversiteter” er et økende problem, som innebærer at det rigges opp provisoriske universiteter som i realiteten ikke tilbyr undervisning. Studenter lures til å søke og betale seg inn på disse, og mange vil da ha brukt opp det de hadde av økonomiske ressurser til å få tatt en utdanning. De står igjen med kun et verdiløst diplom. Dette er et hinder for å oppnå målet om lik tilgang til høyere utdanning for alle.
SU vil:
- Norge må jobbe for bedre stipend- og låneordninger internasjonalt, slik at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og fremtidig yrke. Dette kan gjøres ved å etablere “lånekassa for utvikling”.
- At Norge må gi økt bistand til høyere utdanning internasjonalt.
- At Norge internasjonalt jobber mot kommersialisering av forskning og høyere utdanning.
- At Norge må være en pådriver i internasjonale fora for å få til en global konvensjon for akkreditering av høyere utdanningsinstitusjoner for å bekjempe “garasjeuniversitetene”.
Akademisk frihet
Utformingen forskerstillinger er en trussel mot den akademiske friheten. Slike stillinger lyses gjerne ut for korte perioder, hvilket resulterer i at forskningen hverken kan være nyskapende eller kritisk. Dette fordi man på et begrenset tidsrom ikke kan starte på et dyptgående forskningsprosjekt. Mange vil heller ikke tørre å stille kritiske spørsmål, i frykt for å ikke få en ny ansettelse. Scholars- og students at risk, er et internasjonalt nettverk for å beskytte forskere og studenter i fare. Internasjonalt, for eksempel i Tyrkia, ser man at forskere og studenter risikerer fengsel hvis de sier noe myndighetene ikke liker.
SU vil:
- Promotere og tilby faste forskerstillinger, både nasjonalt og internasjonalt.
- Norge bør gi langsiktig finansiering til Scholars og Students at Risk.
Akademisk boikott av Israel
I Israel/Palestina-konflikten ser SU at akademisk boikott er et nødvendig virkemiddel i kampen mot okkupasjon og undertrykkelse. Dette står i kontrast til regjeringsplattformen, som eksplisitt går inn for et styrket akademisk samarbeid med Israel, og dermed bidrar til å legitimere statens okkupasjon.
SU vil:
- Akademisk boikott av Israel
Klima og miljø
Universitet- og høyskolesektoren har betydelige klimautslipp. Utdanningsinstitusjonene våre må sende klare signaler og være med på lede vei mot en bærekraftig framtid. Når Equinor og landets ledende universiteter inngår akademia-avtaler, investeres penger tjent på olje i forskning. At universitetene på samme tid har planer for å nå bærekraftsmålene, sender blandede signaler. Høyere utdanningsinstitusjoner trenger klare miljø- og
klimastrategier. Offentlig tilgjengelig klimagassregnskap er nødvendig for å sikre tillit til at institusjonene jobber aktivt med å nå målene sine. Vi må passe på at oppmerksomheten rundt bærekraftsmålene ikke forsvinner etter festtalene, og ikke kun brukes som en pr-strategi. Vi krever mer enn flotte ord; vi trenger reell endring.
Klima og miljø må også forskes mer på, og vi trenger flere arbeidere med kunnskap om hvordan en kan kutte utslipp og ta vare på naturen. Utdanningsinstitusjoner må i tillegg sørge for at klima- og miljøspørsmål integreres og berøres i relevante studieprogram.
SU vil:
- At høyere utdanningsinstitusjoner og samskipnader bør få egne klima- og miljøstrategier.
- Ved restaurering eller bygging av studentboliger skal det stilles høye miljøkrav, og staten må sikre at denne regningen ikke sendes til studentene gjennom økte leiepriser.
- Flyreisene blant forskere må ned, og det må stilles krav til investering i digitale erstatninger for fysiske møter.
- Ha oljepenger ut av akademia.
- Innføre obligatorisk klimagassregnskap for utdanningsinstitusjonene.
- Opprette flere studieplasser innenfor klima- og miljøstudier.
- Det offentlige bør bevilge mer penger til forskning på miljø og klimaspørsmål innenfor ulike fagområder.
Internasjonale studenter i Norge
Kvoteordningen ble i 2014 erstattet av det såkalte Norpart-samarbeidet. Dette har ført til at vi får færre utvekslingselever fra Sør, og de har kortere opphold her. Også muligheten til å ta hele graden sin eller Phd-utdanning i Norge forsvant. Man har heller ikke lykkes med å stimulere til norsk utveksling til sør. Mange av de som hadde kvoteordninger, har heller ikke fått disse erstattet av Norpart-prosjekter, og blir stående uten noen slike ordninger for inn- og utveksling.
Å være utvekslingsstudent i Norge kan være dyrt. Mange utvekslingsstudenter opplever at økonomien er svært trang, da kronene ofte ikke rekker like langt som de ville gjort i hjemlandet. Utdanning skal være tilgjengelig for alle, og kostnader skal ikke være en stopper for dette. Derfor er det viktig at prinsippet om gratis utdanning skal gjelde også for utvekslingsstudenter. Dessuten kreves det en høy egenkapital for at utvekslingsstudenter skal kunne komme til Norge. Summen, som skal dekke den nødvendige kostnaden ved å bo i Norge et år, kan sette et usolidarisk hinder for hvem som kan søke seg til Norge på utveksling.
SU vil:
- Gjeninnføre kvoteprogrammet.
- At gratisprinsippet skal gjelde også for utvekslingsstudenter.
- At utvekslingsstudenter skal kunne få lån og stipend fra Lånekassen på lik linje med norske studenter.
- Senke prisene på visum for studenter utenfor EØS.
- Fjerne det høye kapitalkravet for utvekslingsstudenter til Norge.